Faktaboks

Knut Kolsrud
Født
11. september 1916, Kristiania (nå Oslo)
Død
15. desember 1989, Spania
Virke
Etnolog
Familie

Foreldre: Professor Sigurd Kolsrud (1888–1957) og Dorthea Elise Rasmine Enebak (1890–1981).

Gift 1944 med psykolog Marit Haugen (7.3.1923–2001), datter av lærer Olav Haugen (1894–1942) og lærer Ingebjørg Kirkhusmo (1893–1984).

Brorsønn av Oluf Kolsrud (1885–1945).

Knut Kolsrud var en norsk etnolog og arkitekten og strategen bak etnologi som universitetsfag i Norge. Han preget en hel generasjon norske etnologer, han bygde ut Institutt for folkelivsgransking ved Universitetet i Oslo (UiO) fra et enmannskontor til en forsknings-, undervisnings- og arkivinstitusjon med en betydelig vitenskapelig og teknisk stab, og han tilrettela faget for et arbeidsmarked – de kulturhistoriske museene og kulturvernetaten.

Karriere

Kolsrud tok examen artium 1936 og begynte å studerte filologi. 1946–49 studerte han antropologi i Chicago, og 1947–48 var han forskningsassistent ved Chicago Natural History Museum. Han tok magistergraden i etnografi 1950 og ble dr.philos. året etter.

Fra 1950 til 1960 var han konservator ved Norsk Folkemuseum, 1959–60 dosent ved Göteborgs universitet. Fra 1961 til 86 professor i etnologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1970 til 1972 var han dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet og fra 1973 til 1976 prorektor ved samme universitet.

Kolsrud var også fra 1960 til 1969 formann i Embedsmennenes Landsforbund, der han nedla et betydelig arbeid i kampen for akademikernes lønnsforhold og rettigheter.

Fagstrateg

Da Kolsrud overtok som professor 1961, valgte han å distansere seg fra forgjengeren Nils Lids mer filologisk-folkloristiske interesser. Han la sterk vekt på fagets basis i materiell folkekultur (arbeidsliv, redskapsformer, byggeskikk) og trakk opp grensene mot fag som folkloristikk, etnografi/antropologi og sosiologi. Under hans ledelse fikk universitetet vitenskapelige samlinger av etnologisk kildemateriale; målet var et landsomfattende arkiv- og dokumentasjonssenter for materiell folkekultur – et mål som av flere årsaker aldri ble fullt ut realisert. Under Kolsruds kateter vokste faget fra en håndfull studenter til et drøyt hundretall.

Teoretisk grunnsyn

Faglig sett var Kolsrud kontroversiell. Han var sterkt nyskapende og gav Oslo-etnologien en klar profil. Hans analytiske og generaliserende vitenskapssyn stod i klar kontrast til den eldre, mer deskriptive og innlevende praksis. Han forfektet en stringentbegrepsbruk, og metode og teori stod sentralt i hans forskning og undervisning. Å avdekke regulariteter og systematiske trekk i kulturen var et kjernepunkt i hans forskning. Men hans hyptotetisk-deduktive og nærmest naturvitenskapelige tilnærming til kultur- og samfunnsstudier kom i utakt med utviklingen innen annen humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.

Norsk etnologi trengte utvilsomt et teoretisk fundament, men Kolsruds funksjonalistiske grunnsyn, som han hadde tilegnet seg i Chicago i 1940-årene, var sterkt omdiskutert, og funksjonalismen var allerede forlatt i de fleste fag. Kolsrud erkjente selv at problemet med å kombinere tid og struktur gjorde det vanskelig å inkorporere samtidsstudier i etnologien. Mangelen på fornyelse førte til at Oslo-etnologien lenge forble et historisk orientert fag, i utakt med utviklingen i andre fag.

Tross dette var Knut Kolsrud den drivende kraft i oppbyggingen av faget etnologi i Norge og i utbyggingen av instituttet i Oslo. Uten et klart utmeislet teoretisk grunnsyn og sterk vilje til å definere og avgrense faget ville han neppe ha hatt den overbevisningens kraft han lenge hadde. I særlig grad tok han fatt i kulturbegrepet og vektla det materielles plass i en teoretisk kulturforståelse. 1981 uttrykte han det selv slik: “[…] gjenstanden i den kulturteoretiske betydning jeg har gitt den, er med på å gi etnologien dens særpreg i forhold til samfunnsvitenskapene og de fleste fag i humaniora”.

Forskning

Kolsruds faglige produksjon er ikke spesielt stor. Hans tidlige arbeider, som magistergradsavhandlingen Sjøfinnane i Rognsund og doktoravhandlingen Finnefolket i Ofoten, så velsom hans øvrige samisk-etnografiske studier og nordnorske sjøbruksstudier fremstår i ettertid som hans kanskje viktigste resultater. Hans historisk-etnografiske studier fra sjøsamiske områder behandler kystsamfunnene i stor bredde og i et langt tidsspenn. De er velskrevne fremstillinger av den historiske utviklingen fra en etnisk særmerket befolkningsgruppe til en fornorsket fiskerbefolkning som støttet seg på februk og jordbruk. Klart preget av funksjonalistisk tankegang er kortere, men analytisk skarpe studier som Dunvær, Lundefangst og Båt og fiske.

Verv

Knut Kolsrud var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1971.

Utgivelser

  • Bibliografi er trykt i Norveg nr. 29, 1986

Et utvalg

  • Sjøfinnane i Rognsund, magistergradsavhandling, 1943/1955
  • Finnefolket i Ofoten, doktoravhandling, 1947
  • Sommersete. Til problemet om halvnomadisme og seterflytting blant norske sjøsamer, 1961
  • Dunvær, 1975
  • Gangvad og linebruk, 1975
  • Lundefangst, 1976
  • Båt og fiske, 1983

Litteratur

  • Kolsrud, K. (1981) “Etnologien ved Universitetet i Oslo”, i Norveg nr. 24, 1981
  • Pedersen, R. (1990) “Norsk etnologisk fagprofil 1940–1960. En forskningshistorisk studie”, i Norveg nr. 33, 1990
  • Pedersen, R. (1990) “Minnetale over professor Knut Kolsrud”, i DNVA Årbok 1990
  • Rogan, B. (2013) Knut Kolsrud (1916-1989). I Rogan, B. og Eriksen, A. 2013
  • Rogan, B. og Eriksen, A. (2013) Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie

Kommentarer (1)

skrev Ole Monsen

Nut Kolsrud besøkte i 1942 Rognsund i Altafjord, Finnmark.Han skrev om gammel bosetning i Rognsund. Boka har tittel:Sjøfinnane i Rognsund

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg