Faktaboks

Karl Lyche
Karl Jakob Castrén Lyche
Født
17. oktober 1903, Helsingfors, Finland
Død
10. januar 1971, Oslo
Virke
Kringkastingsmann
Familie
Foreldre: Professor Zachris Castrén (1868–1938) og Sigrid Lyche (1873–1905); adoptivforeldre: distriktslege Harald Heyerdahl Lyche (1866–1933) og Asta Mørch (1872–1964). Gift 1) 28.6.1933 med Ingeborg Bertha Aas (1910–90; se Ingeborg Lyche), ekteskapet oppløst 1960; 2) 1960 med Wenche Lise Dedichen (15.2.1932–), datter av professor, dr.med. Jens Dedichen (1906–85) og Wenche Mowinckel Blehr (1907–2001; datter av Agnes Mowinckel, 1875–1963).

Karl Lyche ble i 1930-årene radioens første nynorske hallomann. Med sin annonsering vakte han en opinionsstorm mot Norsk Rikskringkasting som førte institusjonen inn i sin kanskje alvorligste konflikt med Stortinget. Innad skjøttet han jevnt og sikkert oppgaven som radioens nyhetsredaktør og bidrog til å bygge opp NRK Dagsnytt som landets sentrale nyhetskilde.

Lyche vokste opp i Valdres og kom som skolegutt til Kristiania, der han tok examen artium 1920. Han siktet først mot Norges tekniske høgskole, men slo snart inn på filologien og tok embetseksamen 1932. Etter ett år som lærer ved Oslo Handelsgymnasium søkte han stillingen som nynorsk hallomann i NRK. Av de 70 søkerne ble en gruppe valgt ut til å prøve seg som reportere direkte fra tårnet i Vår Frelsers kirke. Lyche vant riksprogramsjef Midttun med sitt Valdres-modulerte i-mål; han har “ei klår og fin røyst men òg store språkkunnskapar”, noterte Midttun.

Den nynorske annonseringen fra 1934 vakte en storm blant lytterne. Truslene haglet over NRK og Lyche. Riksmålsforeninger og nystiftede lytterforeninger som sprang opp spontant, arrangerte protester og la ut underskriftslister over hele Østlandet. Stormen skyldtes at den nynorske annonseringen kom på toppen av overgangen til nynorske værmeldinger (januar 1933) og utnevningen av Midttun høsten 1933. Høsten 1934 påla i tillegg departementet NRK å bringe én daglig nyhetssending på nynorsk. Lest med Lyches lett arkaiske Aasen-Hægstad-normal ble også denne et fremmedartet innslag i programmet.

Målstriden om kringkastingen førte til omfattende debatter i Stortinget, der Arbeiderpartiet bare motvillig sluttet rekkene med Venstre for å stå imot høyre- og riksmålsbevegelsens stormløp. Striden ledet til det historiske stortingsvedtak av 1934, som påla NRK å sørge for “at målstriden ikke blir kvesst til i utrengsmål”, et klart påbud om at Lyche skulle modifisere seg. I Riksprogramrådet gikk Haakon Lie samtidig sterkt ut mot den målform som bidrog til “å hisse folk opp i kamp mot nynorsken, mot folkemålet”.

1930-årenes opinionsstorm la seg etter hvert som lytterne vente seg til nynorsk som et vanlig, kanskje også typisk, radiospråk. Lyches språkform ble en vane, også fordi dagsnytt-tjenesten, som han søkte seg over til 1937, ble utvidet frem mot krigsutbruddet. I aprildagene og gjennom sommeren 1940 var Lyche i Toralv Øksnevads fravær den nyhetssjef tyske myndigheter hadde å forholde seg til i sine fremstøt for å “likerette” radioen. “Herr Lyche er tross sin tilsynelatende vennlighet en farlig mann for oss,” noterte Wehrmacht-propagandatroppen i sin krigsdagbok. Lyche hjalp Midttun med å stå fast mot de tiltakende tyske programforslag. September 1940 kom krisen. Ved overgangen til det kommissariske styret ble NRKs direktør og riksprogramsjef avskjediget. Et dusin program- og administrasjonsmedarbeidere, deriblant Lyche, sa opp i protest.

Lyche kom snart med i illegalt arbeid, ble arrestert og satt ett år på Grini før han høsten 1942 ble sluppet fri mot husarrest og meldeplikt. Høsten 1943 flyktet han med hustru og to små barn til Sverige, der han ble satt til arbeid ved legasjonens pressekontor, før han høsten 1943 ble kalt til London. Januar 1944 fikk han transportmulighet og kunne slutte seg til sin gamle sjef Øksnevad og kollegene Olav Rytter og Hartvig Kiran i NRK-staben ved BBCs norske avdeling.

1946 etterfulgte Lyche Øksnevad som programredaktør for nyhetsavdelingen. Til sin død arbeidet han lojalt i pakt med forgjengerens ansvarlige linje som leder for en nyhetstjeneste som stadig tiltok i betydning gjennom flere daglige sendinger, flere faste kronikører, og fra 1964, også faste korrespondenter i utlandet.

Verker

  • Ei ordsamling frå Valdres frå 1700-tallet (Handskrift nr. 772 folio i Thottske samling), h.oppg. UiO, 1932

    Lydopptak

  • En rekke lydopptak med Lyche finnes i NRKs arkiv; et opptak med Lyche og Hartvig Kiran fra NRK i London 9.5.1945 finnes på CDen Den utrolige våren, red. av Y. Ustvedt, 1995

Kilder og litteratur

  • Stud. 1920, 1948, 1970
  • HEH 1968
  • H. F. Dahl m.fl.: NRKs historie, bd. 1–3, 1999
  • NRKs klipparkiv