Karl Glad personifiserte i to tiår sentrale trekk ved norsk industriutvikling: 1980-årenes dyptgripende omstillinger, og 1990-årenes samarbeid om solidaritetsalternativet mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO).
Glad tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1961. Som tredjegenerasjons jurist orienterte han seg tidlig i sitt yrkesliv i internasjonal retning. Med videreutdanning som Master in Comparative Law (M.C.L.) fra Columbia Law School, New York, kom han 1968 til Kobe i Japan som leder av advokatfirmaet Wikborg & Reins kontor der. Gjennom sine tre år i Japan høstet han erfaringer utover jusen som fag, der betydningen av språkkunnskaper og tverrkulturell forståelse ble grunnleggende erkjennelser.
1972 ble Glad ansatt i Akergruppen som juridisk rådgiver, seks år senere som leder av selskapets kontraktsavdeling, og han var selskapets administrerende direktør fra 1980. Akergruppen var i begynnelsen av 1980-årene Norges største industribedrift regnet i antall ansatte, med mer enn 11 000 sysselsatte innen tradisjonell skipsbyggings- og maskinindustri. Norsk industris konkurransebilde var preget av den raskt voksende oljevirksomheten i Nordsjøen, som tydeliggjorde behovet for markedskonsentrert forretningsdrift. For Akers del betydde det å avgjøre hva bedriften skulle være engasjert i, og hvilke virksomheter den ikke skulle delta i. I løpet av få år ble antallet ansatte nær halvert, før ny vekstkraft gav bedriften styrke til å satse på ny virksomhet, som økte arbeidsstokken til om lag 14 000 ansatte mot slutten av 1980-årene.
Akers vellykkede omstilling og gjenoppbygging brakte Karl Glad inn i styreverv i flere bedrifter der tilsvarende prosesser var påkrevet. Redningsoperasjonen for Kongsberg Våpenfabrikk, som resulterte i den nye bedriften Norsk Forsvarsteknologi A/S – fra 1995 Kongsberg-gruppen – og flere andre vellykkede, lønnsomme bedrifter; omstillingen av Norsk Jernverk og tidligere Christiania Spigerverk, som resulterte i nydannelsene Norsk Jern Holding og Norsk Stål, er blant Glads meritter fra denne tiden.
Som profilert og ansett industrileder engasjerte Karl Glad seg i næringslivets organisasjonsarbeid. 1983 ble han valgt til viseformann i Mekaniske Verksteders Landsforening (M.V.L.). Fra 1985 var han M.V.L.s formann frem til foreningens 100-årsjubileum 1989, med navneskifte til Teknologibedriftenes Landsforening. Som M.V.L.s formann ble Glad sentral i lockouten Norsk Arbeidsgiverforening iverksatte ved lønnsoppgjøret 1986. Som leder for arbeidsgiversidens største bransjeorganisasjon kunne han ta initiativ som førte til at lockouten ble hevet allerede etter 7 dager. Det startet også prosessen som 1990 førte til etableringen av NHO som felles organ for det tidligere Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norsk Håndverker- og Industriforbund, og hvor Karl Glad var instrumentell. Da NHO etter sin første etableringsperiode ansatte ny administrerende direktør 1991, ble Karl Glad valgt. Gjennom sine 8 år i denne stillingen oppnådde han å gi arbeidsgivernes organisasjon stabil kurs. Samtidig etablerte NHO og LO et samarbeid som i stor grad tok ansvar for den næringsøkonomiske utviklingen i Norge. Viktigheten for det norske samfunnet av dette er bredt erkjent ved inngangen til 2000-tallet.
Da Karl Glad hadde nådd pensjonsalder 1999, fratrådte han stillingen i NHO og har senere fortsatt i egen virksomhet med styrearbeid og ledelse som arbeidsområde. Glads syn på ledelse er ofte blitt knyttet til George Kennings grunnleggende prinsipper, uten at det kan sies å strekke seg lenger enn til at Glad har bekjent seg til enkelte deler av Kennings tanker og ideer.
Et bilde av Karl Glads posisjon i norsk samfunnsliv er imidlertid ikke fullstendig uten at hans sterke interesse for friluftsliv og fysisk aktivitet fremheves. Også i den sammenheng er han profilert som en målrettet og vinnerorientert lederskikkelse.