Faktaboks

Johan Cappelen
Johan Henrik Cappelen
Født
10. desember 1838, Leikanger, Sogn og Fjordane
Død
4. oktober 1900, Bygdøy i Aker (nå Oslo)
Virke
Stortingets første kontorsjef
Familie
Foreldre: Sorenskriver og stortingsrepresentant Johan Henrik Cappelen (1795–1850) og Hanna Sophia Manthey (1806–81). Gift 22.8.1873 på Sjælland med Maria Linnemann (12.4.1851–22.5.1935), datter av prost og overlærer Ingvard Henrik Linnemann (1818–92) og Sophie Marie Bech.

Når Johan Cappelens navn fremdeles har både interesse og en viss aktualitet, skyldes det at han gjennom 41 år var en av Stortingets mest trofaste tjenere. Stortingets indre liv er ikke kjent for den store allmennhet, men de oppgaver Cappelen tok fatt på og løste, viste seg å være grunnleggende i oppbyggingen av et moderne parlament. Mer enn noen har han bidratt til at referatene fra Stortingets forhandlinger holder en høy standard, og han var også den enkeltperson som sterkest bidrog til å bygge ut Stortingets administrasjon da Stortinget 1866 fikk en ny bygning og senere gikk over til årlige stortingssamlinger.

Etter skolegang i Stavanger og examen artium 1856 studerte Cappelen jus ved universitetet i Christiania og ble cand.jur. 1862. Han hadde da siden 1859 vært referent ved Stortingets hurtigskriverkorps (senere referentkorps) og ble korpsets sjef 1868–71. I årene 1864–68 arbeidet han som kopist i Indredepartementet. Ved overgangen til årlige storting 1871 ble Cappelen ansatt som Stortingets første kontorsjef og fikk hånd om organiseringen av det administrative apparat bak Stortingets forhandlinger.

Allerede som referentsjef satte Cappelen spor etter seg. Han introduserte Gabelsbergers stenografiske system, som snart ble det enerådende i Stortingets referentkorps. Sammen med Stortingets senere bibliotekar Albert Bjerck utgav han 1888 en Kortfattet Lærebog i Stenografi efter Gabelsbergers System. Denne er senere revidert og utgitt i stadig nye opplag. Han ledet også i en årrekke kurs for å utdanne nye stenografer. Cappelens innsats for utviklingen av stenografien i Stortinget har hatt en avgjørende innflytelse på bruken av stenografi i både privat og offentlig virksomhet. Han var i en årrekke formann i Den norske Gabelsberger forening og dessuten visepresident ved en internasjonal stenografkongress i Paris.

Stortinget hadde inntil 1871 bare vært samlet i kortere tid hvert tredje år. Med den betydelige økning i aktiviteten som fulgte av årlige sesjoner, ble det påkrevd med nye og faste stillinger i Stortingets administrasjon. Det ble Cappelens oppgave som Stortingets kontorsjef å bygge opp det serviceapparat som Stortinget trengte i sitt arbeid.

I tillegg til de mange dagsaktuelle utfordringer tok Cappelen også fatt på arbeidsoppgaver av mer historisk-dokumentarisk karakter. Stortinget hadde ingen stenografiske referater fra tiden før 1857. Det ble en stor nasjonal oppgave å sammenstille de opptegnelser som fantes, trykte og utrykte, til en kronologisk ordnet fremstilling av Stortingets virksomhet i denne tiden. Dette skjedde ved utgivelsen av Storthings-Efterretninger 1814–1854. Cappelen engasjerte seg sterkt i dette arbeid og var medredaktør i fem av de sju bindene. I tillegg til dette forfattet han de to første hovedregistrene til Stortingsforhandlinger (1814–70 og 1871–91). Disse to bind satte en norm for det videre arbeid og er den viktigste årsak til at Stortingsforhandlinger i dag er tilgjengelig for forskning og studier.

Johan Cappelen var en mann med juridisk kompetanse, organisatorisk talent og historisk perspektiv på sitt arbeid. Ved hans bortgang omtalte pressen hans “aldrig svigtende Troskab og den Tjenstvillighed, hvormed han altid stod rede til Veiledning for Thingmænd, Pressemænd og Andre der søgte Storthingets Kontor om Oplysninger af uendelig mangeartet Indhold”. Han var ridder av St. Olavs Orden (1885) og av Dannebrogordenen (1889).

Verker

  • Hovedregister til Storthings-Forhandlinger 1814–1870, 1885
  • Hovedregister til Storthings-Forhandlinger 1871–1891, 1896
  • medred. av Storthings-Efterretninger 1814–1854, bd. 1–5, 1874–93
  • Kortfattet Lærebog i Stenografi efter Gabelsbergers System (sm.m. A. Bjerck), 1888 (og senere omarb. utg.)

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • nekrolog i Mgbl. 5.10.1900
  • nekrolog i Kristiania Dagsavis oktober 1900
  • U. Mørk: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • G. Hoff: “Stortingets administrasjon m.m.”, i Det norske storting gjennom 150 år, bd. 4, 1964
  • H. Krohn: “Referatet av Stortingets forhandlinger før og etter 1857”, i Det norske storting gjennom 150 år, bd. 4, 1964

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Portretter av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Det Norske Storting gjennom 150 år, bd. 4, s. 296 og 448