Ivar P. Seierstad var i tiårene etter den annen verdenskrig den betydeligste representant for konservativ gammeltestamentlig teologi i Norge; 1948–70 var han professor i faget ved Det teologiske Menighetsfakultet.
Seierstad vokste opp i Hedrum i Vestfold. En levende haugiansk tradisjon hadde formet hjemmet og det religiøse livet i bygda, og Seierstad tok med seg både menneskelige og kristelige idealer hjemmefra. Etter examen artium ved Kristelig Gymnasium i Kristiania 1923 studerte han, som den eldre broren før ham, teologi ved Det teologiske Menighetsfakultet. Han ble cand.theol. 1928 og tok praktisk teologisk utdannelse samme sted året etter. Deretter ble han kalt til stipendiat i gammeltestamentlig teologi ved Menighetsfakultetet, og han var samtidig lærer og prest ved Det norske Diakonhjem (til 1934). Som vanlig var blant norske teologer, søkte han mot de tyske lærestedene og studerte i Berlin (1929 og 1933), Leipzig (1929), Heidelberg og Göttingen (1929–30).
1939–46 var Seierstad lærer ved Misjonsskolen for kvinner, samtidig som han fortsatte sine gammeltestamentlige studier. 1947 ble han tildelt den teologiske doktorgrad for sin avhandling Die Offenbarungserlebnisse der Propheten Amos, Jesaja und Jeremia. To år før var han blitt kalt til dosent i Det gamle testamente ved Menighetsfakultetet, der han 1948 ble professor i samme fag. Ved Menighetsfakultetet bar han hovedansvaret og ofte eneansvaret for undervisningen i Det gamle testamente frem til han gikk av med pensjon 1970.
I sin undervisning og forskning la Seierstad vekt på den grundige historisk-filologiske analyse av de bibelske tekster. En fundamentalistisk holdning til Skriften lå ham fjernt. Men han hadde større tiltro til dens historiske troverdighet enn sine mer radikale kolleger. For Seierstad var skriftordet først og fremst et åpenbaringsord gitt til de bibelske vitner ved religiøs erfaring. Bibelteologisk systematisering av åpenbaringsordet var viktig for ham. Han ønsket også å forstå selve åpenbaringsopplevelsen religionspsykologisk og teologisk – en faglig tilnærming i god korrespondanse med hermeneutiske ideer fra første del av 1900-tallet.
Seierstads teologiske profil var konservativ; kirkelig sett var han lavkirkelig med nære relasjoner til det frivillige organisasjonslivet i Den norske kirke. Han var medlem av Det norske Diakonhjems hovedstyre 1945–70, av landsstyret i Den norske Israelsmisjon 1945–54 og av landsrådet i Norges kristelige student- og gymnasiastlag 1948–51. Han var også medredaktør i Luthersk Kirketidende 1947–52 og i Tidsskrift for teologi og kirke 1960–70. Seierstad var lite engasjert i den offentlige teologiske og kirkelige debatten, men han var kompromissløs i sin avvisning av den liberale teologi.
1951 ble Ivar Seierstad angrepet av poliomyelitt. Selv om han overvant sykdommen, ble hans aktivitet fra nå av mer begrenset. Men den faglige kraft som lærer og forsker i Det gamle Testamente bevarte han.