Faktaboks

Ingolf Elster Christensen

I. E. Christensen

Født
28. mars 1872, Førde i Sunnfjord
Død
3. mai 1943, Førde
Virke
Embetsmann og politiker
Familie

Foreldre: Amtsingeniør, kaptein Michael Sundt Tuchsen Christensen (1827–1895) og Frederikke Sophie Elster (1838–1927).

Gift i 1897 med Else Marie Helberg (1869–1946), datter av handelsmann Adolf Martin Helberg (1836–1905) og Othilia Elise Hansen (1840–1925).

Bror av Hjalmar Christensen (1869–1925); søstersønn av Kristian Mandrup Elster (1841–1881).

Christensen og Administrasjonsrådet
Sommeren 1940 spilte Christensen en viktig rolle som leder av Administrasjonsrådet og deltaker i riksrådsforhandlingene. Christensen lengst til venstre i bildet. Ved siden av ham sitter Gunnar Jahn.

Ingolf Elster Christensen var en norsk offiser, embetsmann og politiker (Høyre). Han var fylkesmann i mer enn 30 år, først i Sogn og Fjordane og deretter i Oslo og Akershus. Han var statsråd i Ivar Lykkes regjering, først justisminister i perioden mars–juni 1926, deretter forsvarsminister frem til regjeringens fall i januar 1928. Under andre verdenskrig spilte Christensen en viktig rolle som leder av Administrasjonsrådet og deltaker i riksrådsforhandlingene sommeren 1940. Dette var en ytterst vanskelig og utsatt stilling. Han ble avsatt av Josef Terboven sammen med resten av rådet i september 1940, og gikk samtidig av som fylkesmann. Han bodde senere på sin gård i Førde.

Bakgrunn

Christensen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1889 og begynte deretter på Krigsskolen, hvor han ble uteksaminert som offiser i 1893. I årene 1894–1896 tjenestegjorde han som adjutant ved Bergens linjebataljon, men reiste så til Kristiania hvor han gjennomførte jusstudiet på rekordtid og ble cand.jur. i 1897. Han virket en tid som fullmektig hos sorenskriveren i Sunnfjord, og ble året etter utnevnt til kaptein i Sogns linjebataljon.

Jurist, offiser og politiker

Regjeringen Lykke

Ingolf Elster Christensen var statsråd i Ivar Lykkes regjering, først justisminister i perioden mars–juni 1926, deretter forsvarsminister frem til regjeringens fall i januar 1928. Lykke-regjeringa foran slottet i 1926. Fra venstre: Knud Øyen, Fredrik Ludvig Konow, Ole Ludvig Bærøe, Ingolf Elster Christensen, Ivar Lykke, Peter Andreas Morell, Worm Hirsch Darre-Jenssen, Wilhelm Christian Magelssen og Charles Robertson.

Av /Oslo museum.

Christensen fikk sakførerbevilling i 1899 og praktiserte en tid som sakfører i Førde, der han i 1900 også overtok slektsgården Skei. I årene 1899–1906 var han knyttet til Forsvarsdepartementet som kaptein før han atter vendte tilbake til jussen. I denne perioden var han blant annet sekretær i utvalget som skulle utarbeide en ny hærordning. Som jurist kom han i 1907 tilbake til departementet, først som kontorsjef og senere på året som ekspedisjonssjef. I 1910 ble han konstituert amtmann i Nordre Bergenhus amt (fra 1918 Sogn og Fjordane fylke), og satt i denne stillingen til 1929.

Som offiser var han levende opptatt av nasjonale og militære spørsmål. Sammen med sin bror, forfatteren Hjalmar Christensen, utgav han i 1916 skriftet Fædrelandet i verdenskrigens lys.

Christensen kom tidlig med i politikken og representerte HøyreStortinget i årene 1922–1927. Her var han særlig opptatt av forsvars- og landbrukspolitikk. Da kornmonopolet ble avviklet og den såkalte korntrygden ble gjennomført i 1926, hadde Christensen en vesentlig del av æren. Likeledes kjempet han sterkt for en minst mulig nedskjæring av forsvaret, slik regjeringen Johan Ludwig Mowinckel hadde foreslått. Han var statsråd i Ivar Lykkes regjering, først justisminister i perioden mars–juni 1926, deretter forsvarsminister frem til regjeringens fall i januar 1928. Hærordningen ble vedtatt i denne perioden, stort sett i samsvar med proposisjonen, men Christensens engasjement bidro blant annet til å sikre et høyere antall fastlønnet befal.

I 1930 overtok Christensen embetet som fylkesmann i Oslo og Akershus.

Andre verdenskrig

Administrasjonsrådet
Administrasjonsrådet ble opprettet 15. april 1940, og ledet den sivile administrasjonen i det okkuperte Norge. De tre foran er fra venstre: tysk minister (ambassadør) Curt Braüer (i sjakett og stripete bukser), fylkesmann og leder for Administrasjonsrådet Ingolf Elster Christensen (som studerer sin lorgnett) og høyesterettsjustitiarius Paal Berg (med papir i hånden). Christensen var fra 15. april til 25. september 1940 formann i Administrasjonsrådet, en ytterst vanskelig og utsatt stilling. Han ble avsatt av Josef Terboven sammen med resten av rådet i september 1940, og gikk samtidig av som fylkesmann.
Administrasjonsrådet
Av /NTB scanpix.
Administrasjonsrådet
Fra dannelsen av det nye norske Administrasjonsrådet i Vitenskapsakademiet i Oslo 15. april 1940. Administrasjonsrådet ble opprettet av Høyesterett for å ta ansvar for forvaltningen i de tyskokkuperte delene av Norge under andre verdenskrig.

Administrasjonsrådet besto av sju medlemmer: sjef for Statistisk Sentralbyrå Gunnar Jahn (lengst til venstre), direktør for Industriforsyningsdirektorat Jens Bache-Wiik (nummer to fra venstre), rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip, dosent ved Norges landbrukshøgskole Rasmus Johannes Mork, stadsfysikus i Oslo Andreas Diesen (nummer tre fra venstre, neste skjult) og sorenskriver i Nedre Romerike Ole Harbek. Fylkesmann i Oslo Ingolf Elster Christensen (nummer fire fra venstre, i sentrum av bildet) ble formann for rådet.

25. september ble rådet avsatt av den tyske rikskommisæren Josef Terboven.

Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY SA 4.0

Da andre verdenskrig kom til Norge i april 1940 og kongen og regjeringen måtte flykte, var Christensen blant de politikere som ble igjen i hovedstaden. Etter at den selvoppnevnte «statsminister» Vidkun Quisling hadde gjort seg umulig for tyskerne, tok Høyesterett initiativet til å opprette et administrasjonsråd for de besatte områder for å ivareta sivilbefolkningens interesser overfor okkupanten. Christensen ble oppnevnt som leder for Administrasjonsrådet, og kom til å spille en sentral rolle i den korte perioden rådet fikk fungere, fra 16. april til 25. september 1940.

Med sin lange erfaring som stortingsmann og statsråd på toppen av en lang karriere som embetsmann fremstod Christensen som et naturlig valg for Høyesterett. Under hans ledelse fikk rådet også en større betydning enn først forutsatt under de såkalte riksrådsforhandlingene sommeren 1940. Det tyske forsøket på å danne en motregjering til regjeringen Johan Nygaardsvold (se Londonregjeringen) ble forsøkt gjennomført via en kvasilegal ordning. Det nye riksrådet var tenkt å skulle ha større fullmakter enn Administrasjonsrådet. Som leder av Administrasjonsrådet ble Christensen trukket sterkt inn.

Etter 16. juni overtok stortingspolitikerne. Selv om forhandlingene deretter ble ført gjennom Stortingets presidentskap, forble Christensen en aktør delvis i kulissene, delvis på scenen. I denne fasen fra midten av juni 1940 og fremover kom han ved flere anledninger med personlige initiativ for å holde forhandlingene i gang, også etter at partene tilsynelatende hadde brutt prosessen.

Christensen var fra tysk side påtenkt som en mulig formann i det nye riksrådet. Han hadde et forholdsvis pessimistisk syn på norske muligheter til å hevde selvstendighet overfor okkupanten og var, sammen med flere av forhandlingsutvalgets medlemmer, villig til å gi avkall på både kongehus og regjering da dette ble fremmet som et ufravikelig tysk krav. Etter at forhandlingene brøt sammen og det politiske system var rasert gjennom Josef Terbovens tale 25. september 1940, var Christensen blant de ledende menn som tidvis ble nevnt i en videre motstandspolitisk kontekst gjennom det såkalte Råd Sivil (RS). Han inntok likevel ingen synlig plass i det motstandsarbeidet som gradvis vokste frem.

Christensen gikk av som fylkesmann i 1941 og ble erstattet av en NS-mann. Han tilbrakte deretter sine siste år på slektsgården i Førde.

Utmerkelser

I 1912 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og han var offiser av den franske Æreslegionen.

Utgivelser

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Getz, Eyvind (1925): biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 2
  • Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Bilag bind 3, 1947
  • biografi i Haffner, bind 1, 1949
  • Det norske Storting gjennom 150 år, bind 3, 1964
  • Kraglund, Ivar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Ingolf Elster Christensen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036731000467

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg