Faktaboks

Herman Lehmkuhl
Herman Christopher Lehmkuhl
Født
27. oktober 1819, Bergen
Død
22. januar 1875, Bergen
Virke
Kjøpmann og legatstifter
Familie
Foreldre: Kjøpmann Christopher Dietrich Lehmkuhl (1779–1859) og Helena Wiesener (1796–1851). Gift 17.4.1844 med Severine Kroepelien (3.9.1822–26.9.1909), datter av kjøpmann Henrik Kroepelien (1793–1871) og Severine Friele (1796–1887). Farbror til Kristofer Lehmkuhl (1855–1949).

Herman Lehmkuhl var en meget fremgangsrik kjøpmann i Bergen og en pioner i moderniseringen av byens skipsfart. En av hans yngre kollegaer i det bergenske næringsliv, Joachim Grieg (som var gift med Lehmkuhls niese), har skildret ham som “en usedvanlig dyktig og alsidig mand”.

Lehmkuhls far innvandret til Bergen i begynnelsen av 1800-tallet og etablerte etter en tid sin egen Nordlandshandel. Sønnen løste handelsborgerskap 1842 og drev i begynnelsen sildehandel. Det var gode vårsildår i tiden 1830–60, og Lehmkuhl ble en av byens rikeste menn med egen “stue” (firma) på Bryggen.

Skipsfarten i Bergen var tett knyttet til fiskehandelen. Mens andre kjøpmenn gikk sammen om parter i mange skip, gikk Lehmkuhl sine egne veier og eide sine skip alene. Han var formodentlig Bergens første reder i moderne forstand. Han var også selvassurandør, “og kom vel fra det”, igjen ifølge Joachim Grieg. I løpet av 1860-årene økte Lehmkuhl sitt shippingengasjement sterkt og ble en av byens største redere. Han eide flere små, raske treskip som ble brukt til fiskefrakt til Nord-Europa og returlast av korn for egen regning. Han eide også flere store seilskip i oversjøisk frakt, og han var en av de første til å iverksette overgangen fra seil til damp. Rundt 1870 anskaffet han fire dampskip. Han hadde imidlertid fortsatt tro på at store, raske seilskuter var overlegne i langfart og lot bygge en fullrigger på 1309 registertonn, på den tiden Norges største skip. Men Lehmkuhl døde før sjøsettingen, og skipet fikk navnet “Herman Lehmkuhl”. Rederiforretningen ble etter hans død overtatt av broren, Joachim E. Lehmkuhl.

Lehmkuhl var lite engasjert i det politiske liv, men han var medlem av bystyret fra 1872 og satt i Bergens faste sjørett og i havnekommisjonen. Han viste imidlertid betydelig interesse for ulike kulturelle og allmennyttige formål i hjembyen. Lehmkuhl og hans hustru var barnløse, og 1905 opprettet enken fem legater med en samlet grunnkapital på nesten 213 000 kroner til veldedige formål.

Herman Lehmkuhl hadde en stor malerisamling og bygde en overlyssal for denne i sin eiendom i Øvregaten. Samlingen ble solgt på auksjon etter hans enkes død. Auksjonskunngjøringen tyder på at samlingen bestod av norske bilder, bl.a. var Tidemand og Gude representert.

Kilder og litteratur

  • Artikkel (om auksjonen over Lehmkuhls malerisamling) i BTid. 29.10.1909
  • J. Grieg: Spredte erindringer om Bergens skipsfart, Bergen 1930
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • L. Pettersen: Bergen og sjøfarten, bd. 3, Bergen 1981
  • C. Bang: Lehmkuhl-familien i Norge. Fra Tyskebryggen til Timex, Genève 1994
  • F. R. Jørstad: Statsraad Kristofer Lehmkuhl. Forretningsmannen, politikeren og handelshøyskolens far, Bergen 1996