Herman Didrich Janson var en ruvende skikkelse i det bergenske næringsliv rundt 1800.
Jansons far var en hollandsk innvandrer som slo seg ned som kjøpmann i Bergen. Som ung gutt ble Herman sendt til sjøs. Etter avlagt styrmannseksamen ble han skipper og seilte for etatsråd og kjøpmann Danckert D. Krohn.
1786 gav Janson opp sjøen og etablerte sitt eget kjøpmannsfirma. Han hadde mistet sin første hustru allerede 1781 og hadde et godt øye til Danckert Krohns brordatter Christiane Benedicte. Men pikens far betraktet en slik forbindelse som en mesallianse inntil Jansen med Danckert Krohns hjelp ble utnevnt til hoffagent 1785 mot å betale kongen 800 riksdaler. Kort etter stod bryllupet, og brudgommen endret samtidig navn fra Jansen til Janson.
Handelshuset Herman D. Janson fikk en god start da den barnløse Danckert D. Krohn overlot ham sin bolig i Strandgaten og de fleste av sine forretninger 1786 og svigerfaren året etter overførte en del av sine forretningsforbindelser til ham. Janson utviklet sitt unge handelshus med stor dyktighet. Hovedvirksomheten var i begynnelsen eksport av tørrfisk og klippfisk til en rekke land og innførsel av salt, vin og kolonialvarer.
1788 kjøpte Janson sitt første skip, fregatten Prøven, som ble satt inn i hval- og kobbefangst ved Grønland, en virksomhet som andre kjøpmenn i byen hadde begynt et par år tidligere og som Janson fortsatte med til rundt 1806.
Da handelen på Island ble frigjort 1787, var Janson en drivende kraft bak opprettelsen av et interessentskap til å drive handel der. Sammen med F. L. Konow, G. Cappe og G. F. Vedeler opprettet han handelsstasjoner i Isafjörður og Bolungavík og drev betydelig eksport dit med korn, trelast, jernvarer, tobakk og drikkevarer fra Bergen og med tørrfisk, saltfisk og ullvarer i retur. Virksomheten ble drevet frem til 1796.
Fra 1792 fikk Janson også interesser i flere større fartøy, og 1802 ble sønnen Henrich tatt opp i firmaet, som skiftet navn til Herman D. Janson & Søn. På den tid begynte handelshuset også å engasjere seg i fabrikkdrift, og 1810 startet byggingen av en papirmølle i Årstad som noen år senere sysselsatte 12 personer. 1812 trakk Janson seg tilbake fra firmaet, og sønnen ble eneinnehaver.
Under napoleonskrigene 1807–14 engasjerte firmaet seg i kaperfart, det deltok dessuten i kornfarten på Arkhangelsk 1808–09 og var blant de bergenske handelshus som søkte om å få tegnet assuranse for fartøy som seilte i salthandel på Spania. Firmaet var med på handelsstandens protester mot tollforhøyelse på utførselsvarer og på kjøpmannsborgernes søknad om å avhjelpe pengemangelen i nødsårene. Det var også et av de 13 handelshus i Bergen som 1813 ble innbudt til møte om opprettelsen av en privat låne- og diskontokasse for Norge.
Janson bodde standsmessig i det såkalte Danckertsens hus i Strandgaten 28 (ødelagt i bybrannen 1916), som var bygd på murene av middelalderens Jonskloster. 1796 kjøpte han dessuten eiendommen Damsgård i Laksevåg, og året etter foretok han en større ombygging av hovedhuset, som ble møtested for byens fremste kjøpmenn og embetsmenn. Slekten satt med Damsgård til 1983, da gården ble kjøpt av Bergen kommune og overdratt til Vestlandske Kunstindustrimuseum. Hovedhuset er fredet.
Janson var medlem av Det Nyttige Selskab, satt i styret for Bergens Realskole og var blant Bergens største bidragsytere til det nye norske universitetet.
Han etterlot seg bare en sønn av første ekteskap og en datter av det andre. I sitt tredje ekteskap fikk han 1791 hånd om det store Svanøy-godset i Nordfjord, som han imidlertid avhendet 1802.