Faktaboks

Hans Heyerdahl
Hans Olaf eller Olai Halvor Heyerdahl
Født
8. juli 1857, Smedjebacken, Sverige
Død
10. oktober 1913, Lysaker i Bærum, Akershus
Virke
Maler
Familie

Foreldre: Stadsingeniør Halvor Heyerdahl (1825–1900) og Hilda Margretha Haak (1834–1917).

Gift 1) 4.9.1879 med sanger Maren Christine Heyerdahl (28.4.1854–15.5.1931), datter av proprietær Rasmus Holmsen Heyerdahl (1813–94) og Gunhild Dorthea Pettersen (1825–1901), ekteskapet oppløst 1907; 2) 18.1.1908 med Olga Westergaard (15.4.1873–1957), datter av bokholder og korrespondent Anders Dedekam Westergaard (f. 1843) og Laurentze Charlotte Stenine Dahl (f. 1850).

Brorsønns sønn av Hieronymus Heyerdahl (1773–1847).

Selvportrett

Selvportrett, 1890. Nasjonalmuseet,

Selvportrett
Av .
Lisens: fri
Den gamle mølle

Den gamle mølle, 1884. Nasjonalmuseet,

Den gamle mølle
Av .
Lisens: fri

Hans Heyerdahl var en norsk naturalistisk maler. Han regnes blant sin generasjons fremste malertalenter.

Han gjorde seg tidlig bemerket som figurmaler, preget av München-akademiets mørkladne historisme, og mottok for dette en rekke utmerkelser og stipend. Sitt nasjonale gjennombrudd fikk han først etter opphold i Paris og Firenze, men da som friluftsmaler og kolorist. Han hadde et særlig talent for naturalistisk gjengivelse, paret med fyldige farger og spenningsskapende kontraster, og han eksellerte innenfor alle sjangere.

At kvaliteten på hans produksjon med årene ble svært ujevn, kan skyldes sviktende selvkritikk og en naiv og lettbeveget natur, men også tidens raskt skiftende kunstuttrykk. I dag er han særlig verdsatt som tolker av den norske sommeridyll ved Oslofjorden.

Bakgrunn

Han ble født i Dalarna i Sverige. Heyerdahl vokste opp i et kultivert, konservativt hjem i Drammen og var eldst av 12 barn.

Han skulle bli ingeniør som sin far Halvor Heyerdahl (1825–1900) og var en dyktig skoleelev, men tegnet og malte ved siden av. Høsten 1873 ble han innskrevet ved Den kgl. Tegneskole i Christiania, hvor han studerte under landskapsmaleren Peder Cappelen Thurmann.

Året etter ble han tatt opp ved kunstakademiet i München, og han ble av sin tegnelærer Ludvig von Löfftz snart oppmuntret til å velge figurmaleriet fremfor landskapet.

München

München var blitt møtested for mange av dem som skulle komme til å prege norsk billedkunst i de neste tiår, og Heyerdahls portretter av Christian Skredsvig og Eilif Peterssen viser både det nære forhold mellom studentene og hvilke historiske forbilder som lå til grunn for undervisningen: den stramme renessanse og den sanselige barokk.

Under veiledning av professor Wilhelm Lindenschmit avsluttet Heyerdahl i 1877 sin kanskje mest originale komposisjon, det mer enn legemsstore Adam og Eva utdrevne av Paradis. Her utnytter han mesterlig kontrasten mellom den rasende Adams truende skikkelse og den fortvilte, bortvendte Eva. Maleriet står som ett av de viktigste eksempler på München-skolen i norsk kunst, med sitt historiske emne, sitt detaljstudium og sin psykologiske karakteristikk. Og kanskje var maleriet et bilde på Heyerdahls egen situasjon? Han var i opposisjon til sin lærer og måtte forlate akademiet før året var omme.

Paris

Kunstnermiljøet og verdensutstillingen i Paris i 1878 tiltrakk seg de norske malerne, og møtet med Frankrike ble skjellsettende. Heyerdahl deltok i den norske avdelingen på utstillingen og ble av den internasjonale juryen tildelt en tredjepris for sin Adam og Eva. Et studieopphold hos den akademisk skolerte portrettmaleren Léon Bonnat, samt kopiering av gamle mestere i Louvre, viser at Heyerdahl ikke umiddelbart skiftet uttrykksform. Men via en nøktern naturalisme, som i den intime halvakten Champagnepiken, nærmet han seg det franske friluftsmaleriet, med dets lysere tone og luftigere strøk, slik vi ser i Ved vinduet, et portrett av hans hustru fra 1881.

Heyerdahl debuterte på Salon des Beaux Arts i Paris i 1879 med et portrett av komponisten Johan Svendsen, i Bonnats strenge stil. Året etter deltok han med et ganske annerledes pikant motiv, En nymfe som snakker med en stær.

Firenze

I 1882 vant han Le Grand Prix de Florence – 5000 francs og to års opphold i Firenze – med Det døende barn, et moderne bilde med journalistisk øyeblikkskarakter, en lysere koloritt og friere penselføring, men komponert i den akademiske tradisjon.

I Firenze traff Heyerdahl den berømte symbolisten Arnold Böcklin og kastet seg på nytt begeistret over den europeiske sagnverden, en motivkrets han hadde arbeidet med siden akademitiden. Det varigste inntrykk synes Böcklins farger å ha gitt, og kanskje mesterens store inntekter? Selv skulle Heyerdahl i alle år komme til å prissette sine arbeider høyt.

Kristiania (Oslo) og Åsgårdstrand

I 1884 bosatte Heyerdahl seg i Kristiania, men han tilbrakte de fleste påfølgende somrer i Åsgårdstrand. Her malte han de arbeidene som gav ham plass blant våre fineste kolorister. Bilder som En fiskergutt, En hvil, Søstrene og Jordbærpiken viser alle barn i en hvilende ro. Når han skildret livets mindre harmoniske sider, lå vekten like mye på det maleriske som det tematiske, som i den sanselige halvakten Svart-Anna og det sorgtunge Arbeiderens dødsleie.

I slutten av 1880-årene drev Heyerdahl malerskole i Kristiania sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold, personer hvis sosiale og nasjonale engasjement han knapt delte. Edvard Munch er den eneste maler av format som synes å ha lært noe av Heyerdahl, uten å ha vært hans elev, men både tematisk og koloristisk var Heyerdahl en inspirator for den unge Munch.

I 1890 etablerte Heyerdahl seg som portrettmaler i Kristiania med representative portretter i den «store stil» som spesialitet, men snart kom skildringer i det mer intime format til å dominere denne delen av hans produksjon. Rundt 1895 gav han seg igjen i kast med den nordiske sagnverden, tydelig inspirert av britiske symbolister, men også ansporet av tidens begeistring for det oldnorske. Arbeider som Brynhilds Helfart ble imidlertid mottatt med nedlatende kritikk, uten at dette knekket Heyerdahls selvtillit.

Under sitt annet opphold i Paris, 1900–1907, gjorde Heyerdahl Montmartre til sitt hovedmotiv og rendyrket forstadens maleriske kvaliteter i et forenklet formspråk. Hans seneste produksjon preges av det elskede Åsgårdstrand.

Heyerdahl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1904. Heyerdahl er rikt representert i Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, Nasjonalmuseet i Oslo eier 41 bilder av ham.

Utvalgte malerier

  • Christian Skredsvig, 1876, NG
  • Adam og Eva utdrevne av Paradis, 1877, NG
  • Eilif Peterssen, 1877, NG
  • Johan Svendsen, 1879, NG
  • Champagnepiken, ca. 1880, Drammens Museum
  • Ved vinduet, 1881, NG
  • En nymfe som snakker med en stær, 1880
  • Det døende barn, 1881, Musée Municipal, Riom (andre versjoner 1881 og 1889, NG)
  • En fiskergutt, 1885
  • En hvil, 1885
  • Søstrene, 1887, NG
  • Jordbærpiken, 1888, Lillehammer Kunstmuseum
  • Svart-Anna, ca. 1887, NG
  • Arbeiderens dødsleie, 1889, Trøndelag Kunstmuseum
  • Brynhilds Helfart, 1896

Et utvalg portretter av Heyerdahl

  • Maleri av Eilif Peterssen, 1875; Oslo Bymuseum
  • Selvportrett (maleri), 1889; Oslo Bymuseum
  • Selvportrett (maleri), 1890; NG
  • Tegning av Christian Krohg, 1891; NG; gjengitt i d.s.: Kunstnere,1891
  • Maleri «Under Saras telt» av Christian Krohg, antakelig 1891/92; gjengitt i O. Thue: Christian Krohgs portretter, 1971
  • Tegning av Christian Krohg; gjengitt i Skilling-Magazin 22.8.1891 og VG 4.3.1896

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • C. Krohg: Kunstnere, 1. serie, 1893
  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • E. Werenskiold: «Den unge Heyerdahl», i Ku&K 1935, s. 73–76
  • L. Østby: «Hans Heyerdahl», i Ku&K 1935, s. 77–96
  • H. Sollied: Slekten Heyerdahl, 1940
  • T. E. Aslaksby: Hans Heyerdahl 1857–1913, utstillingskatalog, Åmot 1981
  • d.s.: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 2, 1983
  • d.s.: «Heyerdahl i Paris», i Kunst og kommentar, Asker 1992, s. 48–67
  • E. Wexelsen og T. E. Aslaksby: Hans Heyerdahl. Fra Paris til Åsgårdstrand, utstillingskatalog, Tønsberg 2000

Egne tekster

  • Fra Antwerpen, i VG 29.6.1894
  • Beskyttelse og økonomi, i VG 29.1.1896
  • Protektionisme, i VG 12.2.1896
  • Engelsk kunst. Walter Crane, i Dagbl. 16.10.1896
  • Brynhilds Helfart, i Aftenp. 13.3.1897

Faktaboks

Hans Heyerdahl
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392041758

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg