Faktaboks

Hans Backer Fürst
Hans Siegwardt Backer Fürst
Født
25. november 1877, Kristiania
Død
5. juli 1945, Oslo
Virke
Arkitekt og forfatter
Familie
Foreldre: Kjøpmann og skipsreder Hans Siegwardt Fürst (1826–94) og Anna Cathrine Thalette Backer (1834–1921). Gift 1911 med Unni Liv Frisak (17.4.1888–7.6.1980), datter av høyesterettsassessor Henrik Leganger Frisak (1854–1939) og Betty Laura Width Fyhn (1858–1944). Bror av Valentin Fürst (1870–1961); svoger til Astri Frisak (1883–1978).

Hans Backer Fürst bidrog – sammen med sin bror, arkitekten Christian Fürst, og under arkitekt Ole Sverres ledelse – til å formgi en ny og særegen norsk monumental nybarokk-/jugend-arkitektur. Hans arkitektfaglige virke var kombinert med et sterkt engasjert forfatterskap som spente fra bygningsteknisk rådgivning til kulturjournalistikk og byhistorie.

Fürst fikk sin første faglige utdannelse ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania under Adolf Schirmer 1895–97. Etter arkitektstudier ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin 1899–1902 videreutviklet han sine tekniske interesser i bygningsfaget med studiereiser til Tyskland og Nederland 1905 og til England og Skottland 1907. Han fordypet seg i bruken av naturstein og huggen stein (råkopp) og tok dessuten svennebrev som murer i Molde 1907.

I de første år som utøvende arkitekt var han assistent (1897–99 og 1902–09) hos broren Christian Fürst og 1909–10 hans kompanjong. Sammen kastet de seg inn i det store arbeidet med gjenoppbyggingen etter bybrannene i Kristiansand 1892 og Ålesund 1904. Dette førte til stadig skifte av arbeidssted, før Hans Backer Fürst endelig bosatte seg i Kristiania hvor han etablerte egen praksis 1910.

I sine tidlige arbeider hadde Fürst brukt mye huggen stein, men erfaringene med det norske klimaet gjorde at han på en byggekonferanse 1911 slo fast at han nå anså pusset tegl som en rimelig, værsikker og velegnet materialkombinasjon. Dette hang nok sammen med hans erfaringer i boligproduksjon og bygningsteknisk rådgivning og det nære samarbeidet med broren, som var under sterk innflytelse av den tyske arkitektinspiratoren Johannes Otzen.

Fürsts samlede arkitektvirksomhet gjenspeiler samtidens stilhistoriske utvikling. Først var den preget av en moderne nybarokk påvirket av jugendstilen. Fremtredende eksempler på hans arbeider fra denne tiden er villaer som Thomas Heftyes gate 21, Thomas Heftyes gate 15 og Oscars gate 51 i Oslo. I 1920-årene skiftet han til et strammere nyklassisistisk uttrykk og tegnet bl.a. Lovisenberg sykehus, et stort, monumentalt tilbygg i pusset tegl for Diakonisseanstalten i Oslo, og rekonvalesenthjemmet Godthåb i Bærum. Ved siden av å være en meget benyttet fagmann og rådgiver, konsentrerte han seg om boligbygging – villaer og leiegårder – foruten mindre anlegg og industribygg. I 1930-årene videreutviklet han sin stil- og formfølelse i samsvar med funksjonalismens strenge og intellektuelle form, kombinert med interessen for betong og tegl som materialer.

Fürsts bygningstekniske rådgivning og studier kom etter hvert til å dreie seg om en rekke sentrale spørsmål innen byggekunst og husbygging. I særlig grad gjaldt det tilpasning til stedlige forhold og til klimaet, dog hele tiden konsentrert om en del sentrale temaer, som huggen stein, småhusbebyggelse og håndbøker for villaeiere. Han viste også en utpreget planfaglig og konstruktiv interesse i spennet mellom hustyper og grunnplaner til byggeindustrien og landbruksbygninger generelt. Som skribent i Aftenposten utviklet han en spesiell interesse for skjærgårdens småhusbebyggelse og hva denne innebar av tekniske, konstruktive og materialmessige utfordringer. Denne interessen førte ham også inn i møbelproduksjon, og han deltok selv i en rekke konkurranser som møbeldesigner.

Fürst var sekretær i Kristiania arkitektforening 1909–11. Han gjorde seg også bemerket som en faglig profilert journalist og kulturanmelder i Aftenposten fra 1928 og som redaktør av fagtidsskriftene Møbel- og byggeindustri og Huseieren. Han skrev også flere romaner. Hans livgjerning kan samlet karakteriseres som et dypt samfunnsengasjement med fokus på enkeltmenneskets hverdag og fritid. Han var en vennekjær person, engasjert i sport og en kjent tennisspiller i sin samtid.

Verker

    Bygninger (et utvalg)

  • En fyldig oversikt finnes i Hans Backer Fürsts og Christian Fürsts biografier i NKL, bd. 1, 1982, s. 712–714
  • I Ålesund etter bybrannen 1904 (sm.m. C. Fürst): Ålesund Kreditbank, Notenesgata 8, Ålesund posthus, Korsegata 9, Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), St. Olavs plass 1 (alle 1905) og Latinskolen, Øwregata 13 (1905–07)
  • Agnæs Tændstikfabrik ved Stavern (nå i Larvik kommune), 1906
  • Molde Sparebank og Festivitetslokale, Molde, 1908
  • villa for grosserer Andreas Backer, Thomas Heftyes gt. 21 (sm.m. C. Fürst), Oslo, 1909 (Sundts premie 1910)
  • villa for generalkonsul P. A. Petersen (nå Frankrikes ambassade), Drammensveien 80, Oslo, 1910
  • villa for grosserer Meidell, Thomas Heftyes gate 15, Oslo, 1911
  • villa, Oscars gate 51, Oslo, 1912
  • Brunlanes herredshus, Brunlanes (nå Larvik), 1924
  • utvidelse av Diakonisseanstaltens sykehus, Lovisenberggata 17, Oslo, 1924–28
  • rekonvalesenthjemmet Godthåb, Gamle Ringeriksvei 148, Bærum, 1924–28

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Huggen sten og dens anvendelse, særlig paa Vestlandet, i Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 19–23
  • Haandbok i husbygning med 80 tegninger, 1920
  • Litt om smaabebyggelse paa landet og i bymessig bebyggede strøk, 1922
  • Strømmen, roman, 1923
  • Berget det blå. Ti eventyr, 1924
  • Det gamle Oslo og det ældste Kristiania. En historisk oversigt, særtrykk av Kommunalt tidsskrift nr. 5–10/1926, 1926
  • Boken om kjøkkenet (sm.m. H. Steen-Hansen og H. Hals), 1927
  • Boken om maling og farvenes sammensetning, 1928
  • red. Småhus. Skjærgårdsstuer, jakthytter, villaer, 1930
  • Duskregn, roman, 1931
  • Moderne taktekning, 1932
  • Oslo av idag. Billeder og tekst. Norges hovedstad, dens institusjoner, bygninger, gater, parker og omgivelser (også utg. som Det Nye Oslo), 1934
  • Villaeierens håndbok. Råd og vink for den nevenyttige huseier (sm.m. A. Petre), 1938
  • Hus og hager i Stor-Oslo, 1941
  • Hagebok for villaeiere (sm.m. A. Frisak m.fl.), 1942
  • Kjenn din by. Norges hovedstad gjennom mer enn 300 år, 1942
  • red. Håndbok i byggeindustrien, 4 bd., 1942–45

Kilder og litteratur

  • Div. artikler i Byggekunst 1922–46
  • HEH 1938
  • A. Evang: biografi i NKL, bd. 1, 1982