Faktaboks

Haakon Eeg-Henriksen
Født
17. mars 1892, Bergen
Død
27. juli 1974, Oslo
Virke
Sivilingeniør og entreprenør
Familie
Foreldre: Blikkenslagermester Ole Henrik Henriksen (1849–1930) og Inga Mathilde Schjølberg (1859–1929). Gift 29.11.1918 med Hjørdis Bryn (29.8.1896–12.9.1964), datter av banksjef Karl Emil Kristian Bryn (1869–1942) og Petra Vangen (1869–1947).
Haakon Eeg-Henriksen

Foto 1972

Haakon Eeg-Henriksen
Av /NTB Scanpix ※.

Uttrykket “Bygg ditt land” kan stå som overskrift over Haakon Eeg-Henriksens liv. Han var en av de fremste drivkrefter i arbeidet med å bygge Norge så vel før som etter den annen verdenskrig.

Eeg-Henriksen – eller “Eegen”, som han gjerne ble kalt – ble uteksaminert fra Bergens tekniske skole 1910. Deretter tok han Krigsskolens nederste avdeling og ble vernepliktig offiser 1912. Samme år begynte han å studere ved Norges tekniske høgskole i Trondheim og tok eksamen som bygningsingeniør der 1915. Som sivilingeniør arbeidet han i noen år med betong i Schlesien (nå Śląsk, Polen) og Norge, før han 1922 etablerte egen virksomhet, H. Eeg-Henriksen, Ingeniør- og entreprenørforretning, med 25 000 kr i startkapital. Han var den første NTH-student som startet egen entreprenørforretning.

Allerede 1926 fikk han det betydelige oppdraget å flytte den 17 meter lange og 266 tonn tunge granittblokken som skulle bli Monolitten, fra Iddefjorden til Frognerparken i Oslo; et stykke ingeniørkunst uten sidestykke, som lot seg gjennomføre fordi Eeg-Henriksen hadde konstruert et bukkearrangement som kunne gå! Hele operasjonen kostet 74 000 kr – en enorm sum den gang, og tok flere uker.

1929 fikk bedriften, på grunn av forsering av et oppdrag, økonomiske problemer, og 1930 gikk Eeg-Henriksen fra å være et personlig firma over til å bli et aksjeselskap med Diderich H. Lund som likeverdig kompanjong.

Bedriften vokste fort. Oppdragene strømmet inn, men av en eller annen grunn hadde Eeg-Henriksen en forkjærlighet for vanskelige og utilgjengelige anlegg. I dette arbeidet ble rallarer leid inn til ulike typer arbeid, og Eegen hadde fra tidlig i sin karriere stor kjærlighet til denne yrkesgruppen; nettopp rallaren var i mange år entreprenørselskapets symbol. Eeg-Henriksens firma bygde veier og broanlegg, bolighus og idrettshaller, forretnings- og industribygg over det ganske land, og etablerte seg gjennom dette som en av de fremste og dyktigste entreprenører i Norge.

I 1930-årene gikk firmaet meget bra, men da krigen kom til Norge 1940, ble en rekke av firmaets løpende kontrakter sagt opp. Flere i ledelsen ble arrestert, og noen flyktet til Sverige. Eeg-Henriksen, som hadde som grunnholdning at firmaet ikke skulle påta seg oppdrag som hjalp tyskerne i kampen mot de allierte, ble som offiser internert i Tyskland. Firmaet arbeidet imidlertid for NSB og Nordlandsbanen.

Eeg-Henriksen var tilbake på kontoret 23. mai 1945. D. H. Lund var i de første etterkrigsårene opptatt med gjenreisningen av Finnmark, mens Eegen fra 1952 påtok seg arbeidet med å organisere det viktige Forsvarets Anleggsdirektorat. Entreprenørbedriften ble i mellomtiden drevet videre av andre dyktige medarbeidere. Lund forlot Eeg-Henriksen 1952 for å reise til India. Eegens medarbeidere fortsatte på egen hånd, men fra 1955 var gründeren tilbake. Han ledet firmaet frem til 1972 og fortsatte som styreformann til sin død 1974.

Eeg-Henriksen satt i utallige råd og utvalg, og var president i Den Norske Ingeniørforening 1948–52 og i Norges Forsvarsforening, formann i Bygg Ditt Land 1951–54 og ordfører i Norges Akademikersamband. For sin dyktige ledelse av Forsvarets Anleggsdirektorat ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1954.

Etter Eeg-Henriksens død fortsatte ekspansjonen, og selskapet ble børsnotert 1994. Året etter ble det overtatt av det svenske entreprenørkonsernet NCC, og heter fra 1999 NCC Norge AS.

Haakon Eeg-Henriksen var en entreprenørpioner. Han fikk ideer og tok initiativ – og gjennomførte tanker og prosjekter med klasse og kvalitet. Det er det som til sjuende og sist kjennetegner tjuagutten som også fusket i faget som tegner, poet og visesanger.

Kilder og litteratur

  • HEH 1973
  • minneord i Ingeniør-Nytt 6.9.1974
  • P. H. Pedersen: Fra Monolitten til Gardermoen. Eegen 75 år 1922–1997, 1997