H. M. Refsum var en banebryter for håndverksmessig og kunstnerisk høytstående bokbind i Norge. Han grunnla og drev et ledende firma på området.
Refsum var gårdbrukersønn fra Romerike, men som den femte i en rekke på 9 sønner valgte han sitt yrke på et annet felt. Han begynte i baker- og konditorlære i Christiania, men gikk snart over til bokbinderfaget, og etter 4 1/2 års læretid hos Thomas Christensen ble han bokbindersvenn 1879. Han var fristet til å fortsette utdannelsen hos den kjente danske bokbinder Daniel Louis Clement, men mesteren fikk ham fra det. Etter endt læretid arbeidet han noen uker hos bokbinder Møbius i Horten, men så gikk ferden til USA, der han hadde noen lærerike år (1880–86), blant annet hos Donohue & Henneberry i Chicago og Russell i New York. Etter hjemkomsten til Norge tok han borgerbrev som bokbinder i Kristiania 1887, og kort tid etter startet han eget verksted med en svenn og en læregutt. 1919 overlot han firmaet til sin sønn, Hermod T. Refsum (1890–1960).
I USA hadde Refsum studert nye, rasjonelle produksjonsmetoder og drevet med finere bokbinderarbeid. Likevel var det vanskelig å komme i gang hjemme, helt til han hadde arrangert en utstilling der han viste prøver på sine arbeider. Da kom kundene, både institusjoner, firmaer og private. Allerede 1888 ble han Universitetsbibliotekets bokbinder. Snart kom det bestillinger fra Cappelens forlag, og senere fra Nobelinstituttet, Stortinget, Kunstindustrimuseet, Det norske Bibelselskap og Gyldendal. Etter en tid knyttet han en salmebokforretning til bokbinderiet. 1922 var det nærmere hundre ansatte.
Refsum fikk viktige impulser fra Amerika, men fulgte også utviklingen i Europa, blant annet ved hyppige studiereiser, delvis med offentlig stipend. Han var praktisk og nevenyttig, utviklet nye produksjonsmetoder og produkter, og han tok patent på flere oppfinnelser. Han tok også opp gamle marmoreringsteknikker til forsats- og overtrekkspapir og utviklet dem videre, blant annet til shirting og – visstnok som den første – til skinn. Refsum var selv en habil tegner og innledet samarbeid med kunstnere som kunne lage utkast til bind og dekorasjoner, samtidig som han var opptatt av rasjonelle arbeidsmetoder som kunne gi både høy kvalitet og rimelige priser på forlagsbindene.
1921 holdt Kunstindustrimuseet i Kristiania en utstilling av Refsums arbeider, den første utstilling av en enkelt håndverker som museet arrangerte. Firmaets arbeider har vært vist på utstillinger i inn- og utland, og de har fått plass i museer og hos samlere langt utenfor Norges grenser. En spesiell produkttype som har fått mye oppmerksomhet, er et stort antall gratulasjonsadresser som ble levert til jubileer o.l. i og utenfor Norge.
Refsum var aktiv i sitt fags organisasjoner. Han var blant stifterne av Bokbindermestrenes Forening i Kristiania og var formann fra starten 1908 til 1919. Han tok initiativet til Bogbindernes Blad og var redaktør der 1908–12. Stadig skrev han artikler om forhold i faget, stundom med livfulle selvbiografiske skildringer. Han arbeidet for å danne et Bokbindermestrenes Landsforbund og var formann fra stiftelsen 1910 til 1919. Han var også med på å stifte Norsk Arbeidsgiverforening 1900 og var medlem både i sentralstyret og representantskapet. 1899 tok han initiativet til å danne Frimurernes Selvhjælpsforening og 1910 til opprettelsen av Kristiania Læreguthjem.
H. M. Refsum hevet bokbinderkunsten både faglig og sosialt. Han var høyt ansett og avholdt både i og utenfor sin bedrift og sitt fag. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1919.