Faktaboks

Gunnar Raabe
Født
14. november 1896, Kristiania
Død
31. august 1969, Oslo
Virke
Ingeniør, fjellturist og forfatter
Familie
Foreldre: Lektor og forfatter Jens Johan Peter Stibolt Raabe (1861–1939; se NBL1, bd. 11) og sangpedagog Anna Amalie Louise von Hanno (1865–1935). Gift 1) 12.12.1923 med lærer Gwendolyn Thowsen (17.11.1896–10.3.1972), datter av skipsfører Nils Gustav Thowsen (f.1861) og hustru Kitten (f. 1873), ekteskapet oppløst ca. 1930; 2) 1933 med ekspeditrise Signe Thorstensen (26.12.1894–16.12.1978), datter av spismester Nils O. Thorstensen (f. 1848) og hustru Gusta (f. 1856). Brorsønn av Halfdan Raabe (1852–1945; se NBL1, bd. 11); svoger til Tore Segelcke (1901–79).

Gunnar Raabe arbeidet i mange år som inspektør i Den Norske Turistforening (DNT) og var med på å utvikle foreningens omfattende nett av hytter og ruter. Han skrev en rekke bøker med tema fra norsk natur, illustrert med egne fotografier, og var en svært populær og aktiv foredragsholder.

Etter examen artium i Kristiania 1917 studerte Raabe til ingeniør ved Horten tekniske skole og tok eksamen 1922. Deretter ble han ansatt i radioavdelingen i stormagasinet Gunerius Pettersen i Oslo og avanserte etter hvert til leder i avdelingen. Raabe var svært interessert i radioens muligheter og var blant de første som eksperimenterte med kringkasting i Norge.

Helt fra guttedagene hadde Raabe vært en lidenskapelig friluftsmann og fjellvandrer, og han hadde samlet inntrykk fra mange deler av landet. Han var dessuten en dyktig fotograf. Under den annen verdenskrig måtte folk levere inn sine radioapparater, og radiobransjen fikk lite å gjøre. Raabe satset derfor isteden på å reise rundt for å holde lysbildeforedrag om norsk natur. De ble en stor suksess, og han trakk fulle hus nesten hvor han kom. Under krigen var det selvfølgelig ekstra populært å høre om Norge og norsk natur, og Raabe benyttet flere ganger anledningen til å komme med noen spark mot okkupasjonsmakten. De skaffet han enkelte ubehageligheter, men stort sett fikk han holde på i fred med sine foredragsturneer. Han skrev også flere bøker; særlig populær var boken om Nordmarka og billedboken om Jotunheimen. Raabe tok selv alle bildene til sine bøker.

Gunnar Raabe var rådsmedlem i DNT 1941–44 og styremedlem 1944–47. Han ble da inspektør i foreningen, med særlig ansvar for rutemerking og etablering av nye overnattingssteder. Raabe og Claus Helberg delte inspektøroppgavene i Sør-Norge mellom seg: Raabe tok seg av rutenettet i fjellområdene øst for Gudbrandsdalen. Han sluttet i DNT 1965 og døde ved gammen sin i Nordmarka fire år senere. Gunnar Raabe var innehaver av DNTs hedersknapp.

Verker

  • Norges sommer- og vinterprakt, 1941
  • Med Gunnar Raabe gjennom Jotunheimen, 1942
  • Nye perler fra Gunnar Raabes Norgesalbum, 1943
  • Til fjells påny med Gunnar Raabe, 1944
  • Fra fjell til vidde, 1945
  • Fra Norges høyfjell, 1946
  • Nordmarka og Krokskogen sommer og vinter, 1947
  • Jotunheimen, 1948
  • Norge sommer og vinter, 1949
  • Jeg bor i telt, 1956

Kilder og litteratur

  • Stud. 1917, 1967
  • DNTs årbøker, div. utg

Portretter m.m.

  • Portrett av ukjent fotograf; gjengitt i Aftenp. 1.9.1969