Faktaboks

Gunder Mathiesen Dannevig
GunderMathiesen Dannevig G. M. Dannevig
Født
26. oktober 1841, Eide (nå Grimstad), Aust-Agder
Død
19. september 1911, Hisøy (nå Arendal)
Virke
Fiskerikyndig
Familie
Foreldre: Skipsfører Mathias Wilhelm Dannevig og Kirsten Gundersdatter Guldsmedengen. Gift 11.4.1866 med Elise Birgitte Smith (29.8.1843–1932), datter av styrmann og gårdbruker Henrik Smith (1804–75) og Karen Rostrup (1804–83). Far til Harald Christian Dannevig (1871–1914) og Alf Nicolay Dannevig (1886–1960).

Skipskaptein G. M. Dannevig ble fra ca. 40 års alder selvlært fiskeriforsker på heltid. Han bygde opp og ledet Flødevigen Udklækningsanstalt, en virksomhet som senere ble videreført av hans sønn og sønnesønn.

Men veien dit var lang. Dannevig gikk tidlig til sjøs – førstereisturen gjennomførte han allerede som niåring, og 24 år gammel ble han skipsfører, etter å ha avlagt både lavere og høyere navigasjonseksamen. 1878 gikk han over fra utenriksfart til å drive fiske etter sild og makrell. Dårlige fangster langs sørlandskysten omkring 1880 satte ham på tanken om at bestandene kunne hjelpes opp gjennom utsetting av yngel.

Dannevig var den første i Norge som mente at kontrollert klekking av saltvannsfisk kunne styre bestanden i sjøen. Han ville klekke torskeegg og sette yngel ut i sjøen i stor stil. Dette var nye tanker basert på eksperimenter av professor Georg Ossian Sars i 1860-årene og utover. Dannevig fikk handelsstanden i Arendal interessert i dette, og det førte til stiftelsen av Arendal Fiskeriselskab 1882. Selskapet hadde til formål å etablere og drive en utklekningsanstalt på Hisøy utenfor Arendal, under Dannevigs ledelse. Saken avstedkom heftige diskusjoner blant datidens forskere, og det ble i mange år store debatter for og imot slik virksomhet. Men Dannevig fortsatte sin virksomhet med god støtte fra fremtredende forskere og Stortinget.

Etter bygging av gytebasseng og klekkeri i Flødevigen var de første 6 millioner yngel klare for utsetting 1884. I de påfølgende 25 år, frem til 1909, ble det satt ut 3,4 milliarder torskeyngel på strekningen fra Lindesnes til Oslofjorden. Etter hvert ble virksomheten utvidet til også å omfatte hummer og østers.

Dannevig gjennomførte 1883 en studietur til USA, hvor det i Massachusetts var satt i gang forsøk med kunstig klekking av fisk uten særlig suksess. Vel hjemme igjen utviklet han imidlertid sitt eget utstyr og sin egen klekkemetodikk, som etter hvert ble mønsterdannende for tilsvarende virksomhet verden over. Prinsippene i hans metodikk er i bruk den dag i dag. Dannevig høstet etter hvert internasjonal berømmelse og fikk mange priser på utstillinger og messer både i Norge og utlandet.

Arendal Fiskeriselskap greide imidlertid ikke å finansiere driften av en slik utklekningsanstalt i særlig mange år. Til tross for en viss motstand bevilget Stortinget fra 1889 en årlig støtte til virksomheten, og fra 1911 ble den drevet utelukkende for statsmidler. 1918 ble fiskeriselskapet nedlagt, og Flødevigen Utklekningsanstalt ble formelt overtatt av staten og underlagt Fiskeridirektoratet i Bergen.

Dannevig førte en utstrakt korrespondanse i inn- og utland og leverte tallrike bidrag til debatten om nytten av utsetting av kunstig klekket torskeyngel i sjøen.

Verker

    Et utvalg

  • Fiskeri og Videnskab, 4 bd., Arendal 1899–1906
  • Bidrag til Flødevigens udklækningsanstalts historie 1882–1907, Arendal 1907
  • Bør udklækningsarbeidet udvides og ogsaa omfatte Vestkystens fjorde?, Arendal 1908
  • Oplysninger til Udklækningssagens Bedømmelse, Arendal 1908
  • Apparatus and Methods employed at the Marine Fishery Hatchery at Flødevig, Norway, i Bulletin of the U.S. Bureau of Fisheries 28, 1910, s. 801–809

Kilder og litteratur

  • O. Nordgård: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • arkivmateriale i Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen