Faktaboks

Gorgus Coward
Gorgus Major Coward
Født
23. august 1912, Moss, Østfold
Død
29. juli 1994, Oslo
Virke
Skolemann
Familie
Foreldre: Lektor Gorgus Herman Coward (1877–1939) og Olga Jørgensen (1881–1950). Gift 1936 med cand.philol. Hendy Usterud Andersen (31.3.1913–15.4.2008), datter av overlege Kristen Cæcilius Andersen (1874–1950) og Henriette (Hendy) Kristina Usterud (1875–1964).

På grunn av sin faglige dyktighet og sine egenskaper som brobygger ble Gorgus Coward en foregangsmann innen norsk skolepolitikk og språkpolitikk.

Coward var cand.philol. fra universitetet i Oslo 1935 og tok pedagogisk eksamen samme år. I årene 1936–38 var han lektor ved universitetet i Berlin. Coward arbeidet i den høyere skole i Oslo fra 1938 til 1979 og utgav i denne tiden en rekke lærebøker og antologier og en riksmålsgrammatikk som er utkommet i flere utgaver, sist 1986.

Coward stod sikkert på riksmålsbevegelsens grunn og ble dens fremste representant som medlem av Vogt-komiteen, der han gikk aktivt inn for større forståelse og forsoning mellom de to norske språkformer. Dette førte han videre i det nyopprettede Norsk Språkråd, fra 1972 som medlem og alternerende formann i hele 12 år. Coward var en ledende person i ordbok- og normeringsarbeidet på riksmålssiden. At en så markert riksmålsmann ble valgt som den første formann i bokmålsseksjonen i Språkrådet sier mye om Cowards personlighet og hans evne til å finne frem til balanserte resultater.

Til tross for Cowards innsats i språksaken, var og ble skolen hans arbeidsplass. Han følte seg hjemme i fellesskapet med kolleger og elever og ble tidlig en sentral skikkelse i Norsk Lektorlag. Han var formann i Oslo krets av Lektorlaget 1950–51 og i to perioder medlem av Sentralstyret til 1956. I denne tiden førte organisasjonen en hard kamp for at lærerstandens betydning også skulle gi seg synlig utslag i en rimelig plassering i lønnsregulativet i staten. Selv om Cowards hovedinteresse ikke var lønnskamp, bidrog han, ikke minst på grunn av den menneskelige og faglige respekt han nøt langt utenfor organisasjonens rekker, vesentlig til at kampen førte frem.

Coward valgte det faglige og skolepolitiske arbeid. Han var medlem av Undervisningsrådet 1958–67 og Kirke- og undervisningsdepartementets Gymnas-komité (Gjelsvik-komiteen) 1963–67. Han var formann i Norsk Lektorlags Gymnas-komité 1958–67. I denne periode ledet han arbeidet med organisasjonens grunnleggende tobinds verk Gymnaset i søkelyset, som startet den omlegging av den høyere skolen som har pågått i det meste av etterkrigstiden. Gjennom disse vervene bidrog Coward vesentlig til å danne etatens skolesyn. For Coward var det viktig å understreke at tilegnelsen av kunnskap er en verdi i seg selv, og at skolens vide, allmenndannende perspektiv må suppleres med krav om fordypelse i enkelte fag. Det grunnsyn Coward stod for, er også aktuelt i den videregående skole i dag.

Gjennom sitt lærebokforfatterskap og sin forbindelse med Goethe-instituttet og med Sonnenbergkretsen var Coward også aktivt med i arbeidet for å gjenopprette og utbygge de kulturelle forbindelser med Tyskland etter den annen verdenskrig.

1961 ble Coward rektor ved Fagerborg gymnas. Han kom til en veldrevet skole med et harmonisk kollegium, og han ble der i 18 år. Gorgus Coward hadde et sterkt personlig forhold til de estetiske fag, særlig ordets kunst og bildende kunst. Alltid hadde diktning, teater, kunstutstillinger og museer opptatt ham, så at Fagerborg skulle bli en pionerskole for disse fagene, var naturlig.

Med sitt elskverdige og beskjedne vesen innbød Coward i all sin ferd til tillit og trygghet. Lærermøter og klasselærermøter ble ledet med usvikelig saklighet. Alle meninger kom frem og fikk den tid til drøfting de trengte. Rektor Cowards sterke humoristiske sans og slagferdighet i ordskifter, hans klarhet i argumentasjon og hans evne til å konkludere gjorde at møtene aldri ble for lange og ikke kjedelige. Rektors arbeid er administrativt, men ingen fikk inntrykk av at rektor Coward var bundet til skrivebordet. Personlige problemer hos elever og lærere opptok ham sterkt, og ingen gikk fra hans kontor uten å være hjulpet.

Coward underviste selv i tysk, historie og norsk, som var hans hovedfag. I klasserommet var han en inspirerende lærer. Hans egen faglige styrke hindret ham ikke i å være en god hjelper også for de svake elever, som fikk utfolde seg på sine egne premisser.

På Fagerborg skole henger et portrett av Gorgus Coward, utført av kunstneren Ole Sjølie, som også i noen år var lærer ved skolens estetiske linje.

Gorgus Coward var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, æresmedlem av Riksmålsforbundet og fra 1963 innvalgt medlem av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Verker

  • De litterære forutsetninger for Henrik Ibsens “Peer Gynt”. Av et dikterverks bakgrunn, 1935
  • Dichtung und Wissen. Ein Lesebuch für Gymnasien (sm.m. Hendy Coward), 1948
  • Vår diktning. Fra folkevise til fridomskamp. Utvalg av norsk litteratur for gymnaset (sm.m. B. Brinck-Lund), 1946
  • Wir lesen weiter. Tysk lesebok for 2. realskoleklasse (sm.m. Hendy Coward), 1954
  • Litteraturhistorie for realskolen, 1957
  • Kortfattet riksmåls-grammatikk, 1958
  • Lesen und Lernen. Ein Lesebuch für Gymnasien. “Reallinjen” – “Latinlinjen” (sm.m. Hendy Coward), 1952
  • Diktere og diktekunst. Litteraturhistorie for gymnaset, 1961
  • Liv og yrke. Leseverk for yrkesskoler (sm.m. F. Wigdahl og R. Aasland), 1961
  • Vår tid og vår diktning. Et utvalg av litteratur fra vår egen tid, med tillegg av moderne utenlandsk diktning og aktuell sakprosa (sm.m. F. Raastad), 1975

Kilder og litteratur

  • A. Modvar: Fagerborg skoles historie 50 år,1966
  • V. Barfoed: Fagerborg skole 1916–91. 75 år,1990
  • HEH

Portretter m.m.

  • Maleri av Ole Sjølie, 1974; Fagerborg skole, Oslo