Faktaboks

Fredrik Mellbye
Født
15. februar 1917, Kristiania
Død
4. januar 1999, Oslo
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Høyesterettsadvokat Gunnar Lange Mellbye (1884–1958) og Aagot Maartmann-Moe (1888–1980). Gift 1944 med Lillian Wiese (25.4.1921–), datter av lege Kristian Bonning Uchermann Wiese (1885–1959) og Alfhild Dahl (1889–1963). Bror av Jens Christian Mellbye (1914–93); sønnesønn av Christian Mellbye (1833–1910; se NBL1, bd. 9); fillenevø (fetters sønn) av Johan E. Mellbye(1866–1954).

Fredrik Mellbye var en av etterkrigstidens store samfunnsmedisinske ledere i Norge. Både som hygieneoverlege i det daværende Helsedirektoratet og som stadsfysikus i Oslo var han med på å sette den helsemessige dagsorden. Hele sitt liv var han også et aktivt organisasjonsmenneske.

Mellbye tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1946 og startet sin medisinske løpebane som assistentlege hos distriktslegen i Lavik i Sogn 1944. 1946–48 var han stadslege i Tromsø og fikk her ry som en mann som fremfor alt bekjempet de veneriske sykdommene som florerte etter krigen. Han mente at kjønnssykdommene ikke bare kunne kureres med medikamenter, men også ved aktiv forebyggende virksomhet. Han var Rockefeller-stipendiat 1949–50 og tok en mastergrad i sosialmedisin ved Johns Hopkins University i USA 1950.

Etter hvert fikk Mellbye et sterkt sosialpolitisk engasjement og søkte seg inn i mer administrative stillinger. 1951–72 var han Statens overlege i hygiene i Sosialdepartementet og Helsedirektoratet. Her kom han til å arbeide svært nært sammen med helsedirektør Karl Evang, som han beundret meget høyt. Evang kunne nok av og til være av den oppfatning at Mellbye uttalte seg om litt for mye og tok seg for store friheter i sin overlegestilling.

Fra 1972 og til han gikk av for aldersgrensen 1985, var Mellbye stadsfysikus i Oslo. Han var også en aktiv pådriver for de helsereformene som ble gjennomført i Norge etter 1945. Først og fremst dreide dette seg om bedre hygiene, og han gjorde sitt for å gi folk rensligere omgivelser, vannklosett, lys og varme for å bedre helsetilstanden. Men han var også opptatt av internasjonale helseproblemer og deltok ofte som delegat ved møter i bl.a. Verdens helseorganisasjon.

Som fagutøver og sjef var Mellbye lyttende, reseptiv, forhandlingsvillig og engasjert – han var demokrat og ville ha sine medarbeidere med på råd. Men han var også bestemt og direkte, og hans stadsfysikustid ble beskrevet som “Mellbye-demokratiet”. Han hørte og så, la sammen to og to, gjorde seg opp meninger – og så ble det slik han ville. Det skal mot og mye klokskap, og ikke så rent liten frimodighet, til å operere innenfor de rammer dette gir. Og en stor porsjon humor. Han ble medieomtalt over hele verden da han en solskinnsdag den regnfulle sommeren 1979 gav samtlige funksjonærer i Oslo Helseråd fri for at de skulle gjenvinne humøret. “Solfridagen” ble den kalt.

Mellbye var et engasjert og levende menneske, nesten alltid på farten og opptatt av samfunnsmessige problemer og løsninger. Han var medlem av en rekke utvalg og råd, bl.a. Medisinsk Forskningsråd (1976–81), han var formann i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1979–82, i Kreftregisterets styre 1953–73, medlem av Atomenergirådet 1961–72, formann i Produktkontrollrådet 1975–78, i Nasjonalforeningen for Folkehelsen 1985–88 og i Landsforeningen mot AIDS 1986–87. Han arbeidet i de senere år også for eldresaken og mente at eldre og pensjonister i seg selv er en uutnyttet ressurs. Ofte kunne han være både krass og humoristisk, og om han ikke var noen folketaler, glimtet han av og til med spissformuleringer innenfor de områdene han arbeidet: “Vi eldre misliker å bli bebreidet, direkte eller indirekte, at vi fortsatt er i live,” sa han. Mellbye skrev også mange artikler, debattinnlegg og kronikker både i medisinske tidsskrifter og i dagspressen.

Fredrik Mellbye ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1982 og ble tildelt Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, 1988. Han var æresmedlem av Offentlige legers landsforening og av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. I sin selvbiografi Slit med helsa forteller han spennende, morsomt og engasjert om sitt samfunnsmedisinske liv.

Verker

  • Slit med helsa, 1989

Kilder og litteratur

  • K. Berg, B. Grünfeld og H. Siem (red.): Samfunnsmedisin i praksis. Oslo Helseråd i 80-årene – festskrift til Fredrik Mellbyes 70-årsdag, 1987
  • T. Nordby: Karl Evang – en biografi, 1989
  • F. Mellbye: Slit med helsa, 1989
  • personlige meddelelser fra Lillian Mellbye