Franz Philipp von Langen var forstmann og kartograf og virket som forstmann i både Tyskland og Norge.
Von Langen var sønn av arveherren til riddergodset Oberstadt sørvest for Suhl i Thüringen og vokste opp i en søskenflokk på 8. Faren tapte godset i spill; den eldste broren prøvde å vinne det tilbake i en duell, men døde. Faren fikk et stort beløp som mellomlegg for det tapte godset, som han forgjeves forsøkte å kjøpe et nytt gods for. Familien levde deretter hos morbroren på slottet Kleinfahner.
I ungdommen var von Langen jaktpasje hos hertug Ludwig Rudolph av Braunschweig-Lüneburg og ble senere utdannet forstmann som sin 10 år eldre bror, Johann Georg. Utdanningen omfattet studier i botanikk, teoretisk matematikk og trigonometri samt trening i praktisk landmåling. Det ser imidlertid ikke ut til at Franz Philipp fikk den samme omfattende studiereise som broren.
1733 ble von Langen ansatt som hoff- og jaktjunker hos hertugen, der han fortsatte brorens arbeid med å kartlegge hertugdømmets skoger. 1737 henvendte Christian 6 av Danmark-Norge seg til sin fetter Christian Ernst von Stolberg-Wernigerode for å få anbefalt forstfolk til å sette i gang reformarbeid i skogbruket i Norge. Brødrene von Langen var blant de anbefalte, og i følge med seks andre tyske forstmenn kom de til Norge 1737. Den nye skogkommisjonen fikk sete på Kongsberg og ble 1739 oppvurdert til Generalforstamt (GFA) med J. G. von Langen som dets leder og broren som nestkommanderende, begge med tittel hoffjegermester.
GFA hadde som oppgave å registrere og klassifisere skogen i Norge samt å gi regler for avvirkning og sagkvantum. Arbeidet ble gjennomført av brødrene selv med assistanse av en rekke såkalte “Holzförster” rundt om i landet. GFAs arbeid møtte protester så vel i embetsverket som fra bønder og trelasthandlere. J. G. von Langen fikk etter hvert nok av denne motstanden, og ved årsskiftet 1743/44 drog han tilbake til Tyskland og overlot ledelsen av GFA til broren. Ved tronskiftet 1746 ble GFA nedlagt. Franz Philipp von Langen ble deretter bestyrer for skogene til Vallø saltverk, men allerede etter ett år søkte han avskjed og returnerte til Tyskland.
Av brødrene von Langen var Franz Philipp den som hadde de beste ferdighetene som karttegner, og det var han som i hovedsak stod for kartarbeidet. Det ble forsøkt å fremstille terrenget i grunnriss og i relieff, men kartene er først og fremst kart over skog og skogbruk. De ble et viktig materiale for de kartutgaver som på slutten av 1700-tallet var epokegjørende i utviklingen av norgeskartet. Flere av kartene fra GFAs arbeid bærer von Langens signatur, bl.a. et kart fra 1746 over Kongsberg med omegn, som ble utgitt av NGO 1976.
Von Langen malte også landskaper og personer. Et av hans kjente malerier forestiller martnan på Veblungsnes i Romsdalen og er laget omkring 1740.
Etter 10 år i Norge drog Franz Philipp von Langen tilbake til Tyskland og virket som bestyrer av skogene i Blankenburg (i nåværende Sachsen-Anhalt). Han døde 1751, snaut 42 år gammel, og ble gravlagt i St. Katarinakirken i Blankenburg.