Faktaboks

Eyolf Nagell Erichsen
Født
19. januar 1908, Vestre Aker (nå Oslo)
Død
19. mai 1979, Oslo
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Høyesterettsadvokat Finn Erichsen (1873–1957) og Wilhelmina Georgine (“Gina”) Nagell (1871–1961). Ugift. Farbror til Tinius Nagell-Erichsen (1934–2007).

Eyolf Nagell Erichsen var maler; hans bilder kjennetegnes av en karakteristisk ro, og han er særlig kjent for sine landskaper fra Telemark.

Eyolf Nagell Erichsen vokste opp i en familie med interesse og sans for kunst, og som ganske ung gutt startet han sin kunstnerutdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1923–24. Han var da 15–16 år og en av de yngste på kullet. 1924–25 var han elev ved Axel Revolds malerskole, og han var blant deltakerne på “De 7 unges utstilling” som ble vist i Kunstnerforbundet 1927. Vinteren før hadde han vært på en lengre utenlandsreise i Frankrike og Italia, og bl.a. studert de gamle mestere i Louvre. I Paris ble han dessuten for alvor oppmerksom på Camille Corots kunst med dens dempede koloritt. Under Paris-oppholdet var han elev av Per Krohg og den svenske kunstneren Otte Sköld. Skölds noe naivistiske uttrykk kan ha vært stimulerende for utviklingen av Nagell Erichsens egen stil, som – særlig i hans figurkomposisjoner – har et romantisk naivistisk preg. I begynnelsen av 1930-årene utførte Nagell Erichsen flere malerier med religiøse motiver som ble vist på hans separatutstilling i Kunstnerforbundet 1932. Maleriene, som Lasarus' oppvekkelse, Bergprekenen og Nattverden (de to sistnevnte i Nasjonalgalleriet), vakte oppmerksomhet. Særlig var det figurenes folkelighet og forenklede former og den drømmeaktige atmosfæren i bildene som ble trukket frem.

1935 begynte Nagell Erichsen på Statens Kunstakademi under Jean Heiberg og den danske teoretiker og billedkunstner Georg Jacobsen. Det ser ikke ut til at Jacobsens strenge konstruksjonsregler har nedfelt seg i Nagell Erichsens kunst. Tvert imot ble hans malerier sterkere preget av en drømmeaktig sfære og koloritten dempet og avstemt og holdt i jordfarger. Store deler av Nagell Erichsens produksjon er preget av en karakteristisk ro, både hans figurkomposisjoner og hans portrettfremstillinger, hvor den avbildede gjerne er enkelt kledd og plassert mot en nøytral bakgrunn.

Fra årene omkring den annen verdenskrig hadde Nagell Erichsen for det meste tilhold i Telemark. Han bodde i Rauland, og malte en rekke lyriske landskapsskildringer derfra. Hans produksjon fra 1940-årene og fremover har en lettere koloritt enn i 1930-årene, og etter et studieopphold i Italia 1953 viste han flere italienske motiver på en stor utstilling av retrospektiv karakter 1958.

Eyolf Nagell Erichsen har utført utsmykninger i Rauland kapell i Raulandshuset (1954) og Todalen kirke (1932). Han er representert i bl.a. Nasjonalgalleriet, Lillehammer Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamlinger og Malmö Museum.

Verker

    Et utvalg

  • Dame i sort, 1928, NG
  • Altertavle, 1932, Todalen kirke, Telemark
  • Drøm, 1933, NG
  • Pianoet hentes, 1933, Lillehammer Kunstmuseum
  • Altertavle, 1954, Rauland kapell, Telemark
  • Ved dødsleiet, NG
  • Bergprekenen, NG
  • Nadverden, NG

Kilder og litteratur

  • E. Østvedt: Telemark i norsk malerkunst,1942
  • L. Østby: Ung norsk malerkunst,1949
  • S. Steen-Johnsen: “Eyolf Nagell-Erichsen”, i Kunsten i dag,1969
  • S. Thorud: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • NG, dokumentasjonsarkivet

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett i olje, 1926; eier ukjent
  • Selvportrett, tegning, 1943; eier ukjent

    Fotografiske portretter

  • Fotografi 5 x 5 cm; NG, dokumentasjonsarkivet
  • Fotografi; Aftenp.,21.11.1962
  • Fotografi; Aftenp.,20.2.1964
  • Fotografi; Aftenp.,21.5.1979, nekrolog