Faktaboks

Einar Meidell Hopp
Født
1. desember 1899, Bergen
Død
18. mai 1956, Bergen
Virke
Kringkastingsmann
Familie
Foreldre: Overlærer Kristian Ludvig Andreassen Hopp (1870–1954) og Anna Christine Meidell (1875–1945). Gift 1932 med forfatter Signe Marie (Zinken) Brochmann (1905–87; se Zinken Hopp). Bror av Egil Meidell Hopp (1898–1972); svoger til Odd Brochmann (1909–92).

Einar Meidell Hopp ledet kringkastingen i Bergen gjennom 30 år og sikret derved byen den spesielle stilling den inntok i det norske radiosystem.

Hopp var opprinnelig merkantilt utdannet. Etter eksamen fra handelshøyskolen i Berlin gikk han inn i et shippingfirma i hjembyen. Ved årsskiftet 1925–26 stod han uten jobb og meldte seg til den utlyste stilling som programsekretær ved det nystiftede Bergen Kringkastingselskap AS. I spissen for fem–seks medarbeidere bygde han i årene som fulgte opp det lokale programtilbud, med formål “å bevare, fremme og utvikle den særegne bergenske og vestlandske kultur og tradition”.

Hopp gikk inn for et utstrakt programsamarbeid med Bergens Museum, Musikselskabet Harmonien, Den Nationale Scene og andre institusjoner, og sendingen vokste fra daglige tre timer 1926 til fem timer per dag 1930. Ved siden av Bergen og Oslo hadde også Ålesund og Tromsø egne private kringkastingselskaper. Da alle disse ble innløst av staten 1933 ved opprettelsen av NRK, gikk norsk kringkasting inn i en lang periode av hardhendt sentralisering om Oslo. Bare Bergen holdt stand, idet selskapet her som betingelse for innløsningen krevde lokale sendinger som supplement til riksprogrammet. NRKs styre måtte bøye seg, og Hopp ledet fra nå av en kombinert produksjon av lokalprogrammer og innslag til riksprogrammet.

1937 ble Bergens særstilling truet, da det ikke lyktes å oppnå egen frekvens for den nye Askøy-senderen, som i stedet måtte synkroniseres med Vigra. For likevel å sikre Bergen eget lokalprogram gikk NRK-styret meget motvillig med på å åpne egen sender, “Bergen Lokal” eller “Bergen II”. Slik fikk lokalprogrammet til og med egen frekvens, en ordning som ble opprettholdt helt til 1961. I hele denne perioden var Bergen dermed unntatt fra kringkastingsmonopolets énkanalsystem, et privilegium ingen annen by i Norge hadde.

Hopps virksomhet for kringkastingen i Bergen ble avbrutt av krigen, da han i aprildagene 1940 meldte seg til styrkene på Voss og senere fulgte med overkommandoen nordover til Namsos, Bodø og Tromsø. Etter kapitulasjonen i juni kom han seg over til Petsamo og mønstret på et finsk skip på vei mot USA. Da skipet ble oppbrakt, havnet han på Island, der han sluttet seg til det norske skiløperkompaniet og siden med løytnants grad ledet det lille vaktstyrken som beskyttet værvarslingsstasjonen på Jan Mayen. 1943 kom han i tjeneste ved den norske panseravdelingen i Storbritannia. Ved frigjøringen vendte han tilbake til Norge og bistod en tid den britiske militærmisjon med å identifisere ettersøkte tyske krigsforbrytere, før han igjen tiltrådte sin stilling i Bergen.

Stillingen som leder av bergensavdelingen ble 1948 oppgradert til programredaktør, uten at Hopps arbeid for lokalkringkastingen derfor ble påskjønnet; tvert imot var Bergen lokal – “Kverna”, som den ble kalt på Marienlyst – fortsatt lite velsett i NRK-ledelsen, og Hopp måtte manøvrere forsiktig mellom NRKs sentraliseringspolitikk og de høyrøstede krav om økt selvstendighet fra sin egen by. Misnøyen herfra steg da implementeringen av en ny frekvensfordeling 1950 gjorde at Bergen II fikk mindre rekkevidde i distriktet og nå bare gav effektiv dekning av Bergen by. Det lokale radioprogrammet for Bergen ble like fullt opprettholdt, og ved Hopps død gikk sendingen i underkant av to timer per dag.

Kilder og litteratur

  • St.prp. nr. 69, 1932
  • F. M. Falch: Opprettelsen av Bergen Kringkastingselskap, h.oppg. UiB, 1961
  • H. F. Dahl: NRKs historie,bd. 1: Hallo – hallo! Kringkastingen i Norge 1920–1940, 1975
  • H. F. Dahl og H. G. Bastiansen: NRKs historie, bd. 3: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981,1999
  • NRK, Klipparkivet