Faktaboks

Egil Meidell Hopp
Født
6. oktober 1898, Bergen
Død
9. november 1972, Oslo
Virke
Journalist
Familie
Foreldre: Overlærer Kristian Ludvig Andreassen Hopp (1870–1954) og Anna Christine Meidell (1875–1945). Gift 1930 med Astrid Marie Bye (29.7.1898–20.4.1967), datter av murermester Ludvig Valdemar Bye (1863–1929) og Marie Severine Andersen (1869–1934). Bror av Einar Meidell Hopp (1899–1956).

Egil Meidell Hopp var kjent som journalist og filatelist; hans illegale virksomhet under den annen verdenkrig er mindre kjent.

Hopp vokste opp i Bergen og tok examen artium ved Bergens katedralskole 1916. Etter Krigsskolens nederste avdeling året etter og juridisk embetseksamen 1923 var han advokatfullmektig i Bergen til 1928, da han begynte som journalist i Oslo.

Hopp var en markant journalist i oslopressen før, under og etter den annen verdenskrig med Morgenbladet, NTB og Aftenposten som arbeidsplasser. Han skrev også et par bøker og oversatte skjønnlitteratur og faglitteratur. 1938–66 var han styremedlem i Oslo Journalistlag. I avisen skrev han kyndig om ballett og var kjent av en stor leserkrets for kåserier om fugler og frimerker.

Disse harmløse temaene viste seg nyttige da krigen kom til Norge 1940: de ble kamuflasje for en av okkupasjonsårenes store etterretningsagenter. Derfor er allment tilgjengelige data om personalia egnet til å villføre den som søker opplysninger om journalist og cand.jur. Egil Meidell Hopp. De røper ingenting om agenten “Truls”, som var hans dekknavn på den norske illegale fronten, en identitet som bare var kjent av et fåtall sidemenn i osloområdet og den norske legasjonen i Stockholm. Spionasje og generell informasjon var hans virkefelt, med strenge krav til sikkerhet. “Truls” mestret usynligheten så profesjonelt at det lyktes ham å arbeide uavslørt fra sommeren 1940 til mars 1945, da han ble oppdaget og arrestert. Han ble innlagt på fengselssykehuset i Åkebergveien etter tortur under avhørene og ble der til frigjøringen i mai.

Hopps arbeidsmetode var original. Som skrivende filatelist var han etter hvert blitt kjent med hver frimerkesamler av betydning i hele Norges land. Han var en erfaren agent da han fikk ideen til bruk av bekjentskapene, hvorav enkelte befant seg i Quislings administrasjon. Der kunne de bli hans hjelpere, hvis samlerlidenskapen var sterk nok, og hvis han greide å friste de utvalgte ofrene over evne. Han var i en unik situasjon som filatelist: Han var den eneste i et hærtatt land med stengte grenser som hadde adgang til den illegale postrute mellom Oslo og Stockholm, trafikkert av kurerer. Han tok dem i bruk. Gjennom de tre siste krigsårene ble frimerker – levert i hele ark og fra allverdens allierte nasjoner – fraktet over grensen.

Hver gang “Truls” fristet en ny kontakt, opplevde han et sannhetens øyeblikk. Alt lå i vektskålen når han la lokkematen på bordet: Hadde han bedømt motparten riktig? Var lidenskapen så sterk at han var til salgs? Hvis han ikke var det, satt “Truls” så eksponert at flukt var hans eneste sjanse, en situasjon han aldri opplevde. Han fikk ofte god pris for varene sine – gradert materiale som kom til å spille viktige roller under rettsoppgjøret da alt var over.

Verker

  • Kan du låne meg en femmer, 1934
  • Pappa betaler, 1935
  • Krigens menn, deres liv og karriere (sm.m. C. Just og R. Halle), 1939

Kilder og litteratur

  • Stud. 1916, 1942, 1966
  • HEH, 1968, 1973