Faktaboks

Christian Schweigaard Stang
Født
15. mars 1900, Kristiania
Død
2. juli 1977, Kirkenes i Sør-Varanger, Finnmark
Virke
Språkforsker
Familie
Foreldre: Professor Fredrik Stang (1867–1941) og Caroline Schweigaard (1871–1900). Ugift. Sønnesønn av Emil Stang (1834–1912); dattersønn av Christian Homan Schweigaard (1838–99); brorsønn av Emil Stang (1882–1964).

Christian Schweigaard Stang var professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo og en internasjonalt ledende ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.

Stang vokste opp i Kristiania og tok examen artium 1918 på Frogner skole. Han tok magistergraden i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1927, ble dr.philos. 1929 og var universitetsstipendiat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1928–33. Fra 1938 til 1970 var han professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo.

Stang studerte først gammelnorsk, gotisk, latin og gresk. Tidlig begynte han å lese sanskrit hos Sten Konow og kirkeslavisk hos Olaf Broch. Allerede i studietiden hadde han flere utenlandsopphold som kom til å prege hans forskergjerning. 1920–21 studerte han i Paris og ble sterkt og varig påvirket av den verdenskjente franske språkforskeren Antoine Meillet. 1923 besøkte han Petrograd og Moskva og fikk interesse for slaviske språk. Enda viktigere for hans vitenskapelig virke ble hans opphold i Litauen 1924 og 1925, hvor han studerte litauiske dialekter og språket i de eldste litauiske skrifter samt etablerte nær kontakt med litauiske språkforskere. Senere hadde Stang flere opphold i Litauen og Latvia og drev også omfattende litauiske dialektstudier i Polen 1930, 1932, 1933 og det daværende Øst-Preussen 1931.

Gjennom flere utenlandsopphold – særlig viktige var besøkene i London og Wien 1936 – etablerte Stang nær kontakt med mange ledende språkforskere i samtiden; foruten Meillet kan nevnes Émile Benveniste, Roman Jakobson, Jerzy Kuryłowicz, Nikolaj Trubetskoj og Joseph Vendryes. I London studerte han etnografi og melanesiske språk hos Bronislaw Malinowski, grunnleggeren av moderne sosialantropologi.

Stang utviklet seg i tiden etter 1950 til å bli den ledende internasjonale ekspert på slaviske språks aksentlære, på sammenlignende baltisk-slavisk språkvitenskap og ikke minst på litauisk. Stangs hovedverk innen studiet av baltisk er hans monumentale sammenlignende baltiske grammatikk fra 1966. I sitt arbeid om det baltiske og slaviske verb fra 1942 viste han overbevisende det nære forhold mellom de baltiske og slaviske språkene og også deres nære historiske forbindelse til de germanske språkene. I sitt arbeid om slavisk aksentuering fra 1952 viste han at det slaviske og baltiske aksentsystem opprinnelig har vært identisk og at dagens forskjeller skyldes senere, sekundære endringer. Samtidig med sine baltiske og slaviske studier publiserte Stang flere viktige bidrag til sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap.

Metodisk forble Stang hele livet en dyrker av den franske skolen (Meillet-skolen) i sammenlignende språkforskning, men hadde også sterke bånd bakover til jung-grammatikerne og til de Saussure og pragskolens strukturalisme.

Stang var en avholdt foreleser som hadde en betydelig innflytelse på sine studenter. Og når han gjennomgikk litauiske folkesanger (dainos) var det en opplevelse å være i auditoriet, fylt som fremstillingen var av hans kjærlighet til og begeistring over litauisk språk og kultur.

Stang var medlem av flere vitenskapelige selskaper, bl.a. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) fra 1932, Kungliga humanistiska Vetenskaps-Samfundet i Uppsala, Det kgl. danske Videnskabernes Selskab i København og Suomalais-ugrilainen Seura i Helsinki, og han hadde flere ledende administrative posisjoner, bl.a. preses og visepreses i DNVA 1964–71 og prodekan ved Det historisk-filosofiske fakultet, UiO 1958–60. Stang ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1970, og samme år fikk han den tsjekkoslovakiske Dobrovský-medaljen i gull.

Verker

  • Die Sprache des litauischen Katechismus von Mažvydas, dr.avh., 1929
  • Das Fischerlitauisch in Preussen, 1932
  • Die westrussische Kanzleisprache des Grossfürstentums Litauen, 1935
  • Die altrussische Urkundensprache der Stadt Polozk, 1939
  • Das slavische und baltische Verbum, 1942
  • La langue du livre “Učenie i chitrost' ratnago stroenija pěchotnych ljudej”, 1952
  • Slavonic Accentuation, 1957
  • Vergleichende Grammatik der baltischen Sprachen, 1966
  • Forelesninger over russisk språkhistorie, 2 bd., 1969
  • Opuscula linguistica. Ausgewälte Aufsätze und Abhandlungen, 1970
  • Lexikalische Sonderübereinstimmungen zwischen dem Slavischen, Baltischen und Germanischen, 1972

Kilder og litteratur

  • Stud. 1918, 1950, 1968
  • A. Gallis: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • HEH 1973
  • A. Gallis: “Minneord over dr.philos. Christian Schweigaard Stang” i DNVA Årbok 1977, 1977, s. 180–189