Caroline Schytte Jensen var kjent og elsket især for sine mange barnesanger. Hun var dessuten en dyktig skribent. Hennes bidrag om diverse emner til blader og aviser hadde en stor leserskare, særlig blant kvinner. Med sine litterære og kunstneriske evner hadde hun betydning for diktersønnen Gabriel Scotts utvikling.
Caroline Schytte ble født inn i det høyere borgerskap. Familien var velstående, hjemmet preget av kulturelle interesser og et midtpunkt i Haldens musikalske liv, der komponisten, organisten og dirigenten F. A. Reissiger var den bærende kraft. Han var ofte gjest i Schyttes hjem, hvor det ble sunget og spilt. Lille Caroline fikk være oppe og lytte – til hun sovnet bak pianoet. Allerede som barn komponerte hun små melodier til egne dikt. Sin musikalitet hadde hun fra moren, som var kjent for sin vakre sangstemme.
1873 giftet Caroline Schytte seg med teologen og forfatteren Svend Holst Jensen. Dermed ble det en krevende oppgave som prestekone som skulle fylle en stor del av hennes liv. Det nygifte paret slo seg først ned i Leith i Skottland, siden i London, begge steder tilknyttet sjømannskirken. I Leith fikk de sitt første av fire barn, Gabriel, som de gav tilnavnet Scott – til minne om landet han var født i. Og det var i Leith Caroline hørte en ung jente synge en melodi som hun skrev ned etter hukommelsen. Melodien inspirerte ektemannen til et dikt for sine barn. Slik ble en av våre mest kjente barnesanger til: Venter på far (“Tre søte småbarn”).
Caroline Schytte Jensen stod last og brast med sin mann i arbeidet for sjømenn i utlandet. Gjerningen som sjømannsprest tok imidlertid hardt på Holst Jensen, og etter 9 år flyttet familien hjem til Norge, hvor han ble sogneprest i Høvåg, senere i Grimstad. 1908 døde han, og 60 år gammel satt Caroline igjen som enke. Da var allerede en lang rekke av sangene hennes blitt utgitt på norske musikkforlag, bl.a. den vakre Katharina Månsdotters vaggvisa för Erik XIV til Topelius' dikt. Her viser hun en fin forståelse av teksten. Dikteren takker henne i et brev: “Där är resignation i den, som det ju skal vara, men där är på samma gång frisk vind från fjellen.”
Men det var barnesangene som skulle gjøre Caroline Schytte Jensen kjent og populær i vide kretser. Med sine melodier til dikt og regler om og for barn gikk hun inn i barnas nære virkelighet. Mange av tekstene er hennes egne: sangleker, et utall av viser om dyr, sanger med religiøst innhold, morgen- og kveldssanger. Særlig populær ble Ride ride ranke, som kom ut i flere opplag. Barns oppdragelse lå henne på hjertet; en tid gikk hun rundt på skolene i Kristiania og lærte bort sangleker. I flere år var hun medarbeider i bladet Hver 8. dag hvor hun regelmessig bidrog med artikler, spesielt med sikte på husmødre, og hvor hun hadde en fast spalte med oppskrifter fra prestekonens eget kjøkken gjennom mange år. Disse samlet hun i Kokebok for by og land 1910.
Tross langvarig sykdom som etter hvert lenket henne til rullestolen, var hun åndsfrisk til det siste. Mot slutten av livet var det særlig arbeidet for sjømannsmisjonen som opptok henne. Og hun komponerte – nå mest religiøse sanger. Hun døde i Oslo 87 år gammel.
Caroline Schytte Jensen brukte sine evner på mange områder. Men fremfor alt var hun en musikalsk begavelse. Med sine omkring 200 sanger, hvorav nær 100 er trykt, ikke bare gledet hun tusenvis av barn – og voksne, hun gjorde også en stor innsats for barns trivsel og oppdragelse.