Faktaboks

Bredo Greve
Adolf Bredo Stabell Greve
Født
28. juni 1871, Hamar, Hedmark
Død
30. mars 1931, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Lege, senere direktør for Rikshospitalet Mathias Sigwardt Greve (1832–1912; se NBL1, bd. 4) og Blanca Olivia Juell (1836–1918). Gift 25.10.1902 i Helsingfors med Esther Hougberg (27.6.1878–3.12.1939), datter av finsk senator Sven Wilhelm Hougberg (1839–1905) og baronesse Lilly Lovisa Gustava von Rehekampf (f. 1848). Bror av Ulrikke Greve (1868–1951); fetter av Georg Greve (1884–1973).
Bredo Greve
Bredo Greve
Av /NTB Scanpix ※.

Bredo Greve er en typisk representant for generasjonen da arkitekter og ingeniører ikke hadde skilt lag. Han var da også utdannet i begge fagene. Mange av hans arbeider er preget av generøse og stort tenkte løsninger med et sterkt monumentalt preg i de offentlige byggene.

Som de fleste i sin generasjon fikk Greve sin arkitektutdannelse i Tyskland, nærmere bestemt ved Technische Hochschule i Charlottenburg ved Berlin 1893–95. Deretter arbeidet han i to år som assistent for professor Bruno Schnitz, før han reiste hjem til Norge og åpnet privat arkitektpraksis i Kristiania 1897. Allerede fra starten vant han et betydelig antall arkitektkonkurranser i samarbeid med kolleger eller alene. Den første premien fikk han 1896, mens han ennå var student, for utkastet til Theatercaféen i Kristiania. Stedet er et av hovedstadens mest kjente serveringssteder og den best bevarte wienerkafé i jugendstil i Norge. Året etter vant han bl.a. førstepremie i konkurransen om nytt rådhus på Hammersborg i Kristiania – et prosjekt som aldri kom lenger enn til tegnebrettet – og (sammen med arkitekt Heinrich Jürgensen) førstepremie i konkurransen om kontorbygg for Den almindelige Brandforsikrings-Indretning (senere Norges Brannkasse) i Wergelandsveien 1. Denne bygningen ble revet mot sterke protester fra verneinteresserte 1977, men den rikt dekorerte inngangsportalen i kleberstein er bevart i Uranienborgveien 15.

Greve tegnet i sin videre karriere en rekke undervisningsbygg og forretningsgårder, bl.a. Norges Veterinærhøiskole og Statens institutt for folkehelse i Oslo, Handelens og Sjøfartens hus i Bergen, samt hovedverkene Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med Kunstindustrimuseet (sammen med arkitekt Ingvar Hjorth) i Oslo og hovedbygningen for Norges tekniske høiskole (NTH) i Trondheim. Greves konkurranseutkast til NTH, som han for øvrig fikk tredjepremie for, het “Vis-à-vis Domkirken” og kommuniserer med Nidarosdomen i bruken av naturstein og former uten å kopiere. Greve kom til å gjenta bruken av grovhuggen stein (råkopp) i fasader på senere bygg. Kunstindustrimuseet og Kunst- og håndverksskolen ble tegnet til en tomt hvor det var vanskelig å følge prinsipper om symmetri og balanse. Den lyse hugne granitten i sokkel, trapper og staffasje gir den upussede teglsteinsbygningen en stor tyngde og monumentalitet, men i det trange gaterommet kommer ikke byggets fasader til sin fulle rett.

Greve tegnet også en rekke tre- og murvillaer, som han både knyttet til historiske forbilder og som viser at han var med på å utvikle den “norske panelstilen”, som i villaen for Frederik Horn i Skådalsveien på Vettakollen i Oslo (1911).

Det er blitt hevdet at Bredo Greve la større vekt på fasader enn gode planløsninger. Det er en påstand som er vanskelig å etterprøve på grunn av de store endringer mange av hans bygg har gjennomgått frem til i dag, men det står fast at han var meget dyktig når det gjaldt å skape harmoniske fasader. Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1910.

Verker

    Bygninger (et utvalg)

  • Norges Brannkasse (sm.m. H. Jürgensen), Wergelandsveien 1, Oslo, 1897 (revet 1977)
  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med Kunstindustrimuseet (sm.m. I. Hjorth), Ullevålsveien 5/St. Olavs gate 1, Oslo, 1898–1904 (etter 1. premie i konkurranse 1897)
  • Theatercaféen, Stortingsgata 24, Oslo, 1901 (etter 1. premie i konkurranse 1896)
  • hovedbygning for Norges tekniske høiskole, Høgskoleringen 1, Trondheim, 1902–14 (fredet 1993)
  • villa Skådalsveien 17, Oslo, 1911
  • Norges Veterinærhøiskole, Ullevålsveien 72, Oslo, 1912–25
  • Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1930
  • Handelens og Sjøfartens hus, Olav Kyrres gate 11, Bergen, 1931
  • Se også oversikt i Greves biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 771

Kilder og litteratur

  • HEH, 1912 og 1930
  • C. Berner: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • I. Pedersen: Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur fra 1780 til 1910, Trondheim 1956, s. 49–54
  • A. C. Mykleby: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Norges kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 97–99 og 417, bd. 6, 1983, s. 25