Faktaboks

Bernt Julius Muus
Født
15. mars 1832, Snåsa, Nord-Trøndelag
Død
25. mai 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Teolog og skolepioner
Familie
Foreldre: Handelsmann Ingebrigt Muus (1805–82) og Birgitte Magdalena Rynning (1814–33). Gift 12.7.1859 med Oline Christine Kathrine Pind (12.9.1838–4.9.1922), datter av lensmann Johan Christian Pind (død 1863) og Hanna Lovise Poulsen (død 1860), ekteskapet oppløst 1883. Sønnesønns sønnesønns sønnesønn av Niels Pederssøn Muus (1642–1737; se NBL1, bd. 9); søstersønn av Ole Rynning (1809–38); morfar til Bernt Clüver (1897–1941).

Bernt Julius Muus var norsk teolog, men virket som prest blant norske utvandrere i USA, der han også tok initiativet til opprettelsen av St. Olaf College i Minnesota.

Muus var født i Snåsa og fikk med seg i livet en verdifull kulturell arv fra embetsmenn og borgere i Trøndelag. Faren tilhørte en slekt der tre generasjoner av hans forfedre hadde vært sogneprester i Snåsa; moren var datter av opplysningspresten Jens Rynning. Hun døde før sønnen var to år gammel, og han ble deretter tatt hånd om i prestegården hos sine besteforeldre, til han begynte på latinskolen i Trondheim 1842. Han tok examen artium 1849 og teologisk embetseksamen 1854.

Sammen med studiekameraten T. C. Bernhoft grunnla Muus 1856 tidsskriftet Norsk Kirketidende. I løpet av de tre år han satt i redaksjonen, hadde bladet ofte redaksjonelle vurderinger av viktige temaer fra den kirkelige debatt. Muus gav varm støtte til det kirkelige program som professor Gisle Johnson stod for. Bladet brakte informasjon om kirkelige forhold i Norge og utlandet, også fra Amerika, og det var derfor ikke et ukjent oppdrag han gav seg inn i da han fikk et kall fra en menighet i Minnesota.

1859 giftet Muus seg med lensmannsdatteren i Fet, Oline Pind, bare noen dager etter at han var blitt ordinert av biskop J. L. Arup. Sammen med sin unge hustru kom han til Amerika i oktober samme år og tok opp prestegjerningen i Holden menighet i Goodhue County i Minnesota. Her ble han værende som prest resten av sin tjenestetid. I begynnelsen reiste han vidt omkring på prekenferder og grunnla etter hvert en rekke nye menigheter. Muus søkte tilknytning til Den Norske Synode. Han bevarte forbindelsen til denne synoden også etter at det oppstod splittelser senere i århundret, og han ble valgt til president for Minnesota distrikt av synoden for årene 1876–83.

Sin største betydning fikk Muus gjennom sitt arbeid for å fremme den høyere undervisning for norskættede i Amerika. I 1840- og 1850-årene var de fleste norske innvandrere innstilt på å gjøre bruk av det amerikanske skolesystem gjennom de offentlige skoler med supplement av kirkeskoler som kunne ivareta religionsundervisningen og bevare det norske språk som identitetsskapende element. Legfolket var opptatt av å få en utdannelse som gav dem innflytelse i det amerikanske samfunn. Men gjennom 1860- og 1870-årene ble det særlig fra ledende geistlig hold lansert et program for en helhetlig utdannelse fra grunnskolen til universitetet, som skulle foregå på norsk og erstatte de amerikanske skolene, fordi disse ble oppfattet som sekulære og nedbrytende for de åndelige og kulturelle verdier immigrantene hadde med seg.

Muus støttet dette syn og ønsket en sterkere markering av det norske innslaget, uten helt å forkaste de offentlige skoler. Men hans interesse gjaldt særlig den videregående utdannelse. Derfor opprettet han privat en videregående skole i sin prestegård 1869 og utarbeidet planene for en høyere skole som grunnlag for universitetsstudier, slik de ble realisert ved opprettelsen av St. Olaf's School i Northfield, Minnesota 1874. Muus var den egentlige drivkraft og organisator for dette skoletiltaket, som føyde seg til en rekke utdannelsesinstitusjoner blant de norskættede i Amerika. Han samlet inn store beløp til skolen, vervet dyktige lærere og fant frem til sponsorer som ville støtte tiltaket. Han ble den første president (styreformann) og stod som en frontfigur i årene som fulgte. 1886 etablerte en utbrytergruppe fra Den Norske Synode et presteseminar i Northfield, og dette gav støtet til en utvidelse av skolen til et fullt college. St. Olaf College har siden alltid vært et flaggskip for norsk lutherdom i Amerika.

Bernt Julius Muus var en ildsjel med store visjoner, men kunne også opptre envist og selvopptatt. Han forsømte ofte sitt hjem i sin travle virksomhet, og hans kone søkte og fikk separasjon fra ham 1883 etter en opprivende strid bl.a. om hvordan arven etter hennes foreldre skulle disponeres. Muus ønsket å bruke minst mulig penger på husholdningen, og det var hustruen som fikk lide mest for hans sparsomhet. Rettssaken, og det faktum at deres datter fikk et barn utenfor ekteskap, førte til at Muus mistet noe av sin anseelse i kirkelige kretser og var en medvirkende årsak til at han ikke ble gjenvalgt som distriktspresident 1883. Men hans betydning for hjertebarnet St. Olaf College var usvekket, og han ble selv trofast mot sin gamle menighet, også etter at de hadde valgt å bryte forbindelsen med Den Norske Synode. Først etter et hjerteslag 1899 tok han avskjed med sin menighet. Han døde under et opphold hos sin datter i Trondheim.

Verker

  • Red. Norsk Kirketidende, 1856–59
  • overs. A. Gatty: Parabler fra Naturen, 1857
  • overs. V. Vogt: Bibelhistorie, 1875
  • Niels Muus' Æt. Muus-Slegten i Snaasa, Chicago 1890 (rev. utg. ved B. J. Muus og A. Muus, 1942)

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 4, 1896
  • J. M. Shaw: Bernt Julius Muus. Founder of St. Olaf College,Northfield 1999

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Paul Granlund 1984; Boe Chapel, St. Olaf College, Northfield

    Fotografiske portretter

  • Flere fotografier i Shaw 1999 (se ovenfor, avsnittet Kilder)