Faktaboks

Axel Gyldenstierne
Død
13. juli 1603, Sandviken på Gotland
Levetid - kommentar
Født ca. 1542
Virke
Stattholder og lensherre
Familie
Foreldre: Riksråd Knud Pedersen Gyldenstierne (ca. 1480–1552) og Sidsel Ulfstand (død ca. 1575). Gift 5.8.1571 med Karine Gyldenstierne (21.4.1542–8.3.1596; brordatter av Mogens Gyldenstierne, død 1569), datter av biskop Knud Henriksen Gyldenstierne (død 1560) og Jytte Podebusk (død 1573).

Axel Gyldenstierne var fra ungdommen knyttet til hoffet, og på høyden av sin karriere hadde han nære forbindelser til formynderregjeringen for barnekongen Christian 4. Han var en sterk representant for den danske riksrådsadelen som stattholder i Norge 1588–96, men hans posisjon ble vesentlig svekket da Christian 4 overtok styret.

Vi vet ikke noe om Gyldenstiernes oppdragelse og tidlige ungdom. Han reiste i Tyskland og Frankrike 1562–63, var ved Frederik 2s hoff under den nordiske sjuårskrigen og deltok i militære operasjoner. 1570 var han kongens kurer til utsendingene ved fredsforhandlingene i Stettin. Etter krigen tok han avskjed fra hofftjenesten og mottok len på Jylland og i Skåne, og 1579 ble han landsdommer i Skåne. 1581 ble han opptatt i det danske riksrådet, og 1585 ble han kalt til København for å styre rikene sammen med Christoffer Valkendorf i kongens fravær.

Få dager etter Frederik 2s gravferd 1588 lot regjeringsrådet Gyldenstierne utnevne til stattholder i Norge og lensherre over Akershus len. Han skjøttet embetene i nær forståelse med formynderne, bl.a. ved at han nesten hvert år reiste til København for å konferere med dem og delta på de danske herredagene. Han kom i begivenhetenes sentrum ved bryllupet mellom Jakob 6 av Skottland og prinsesse Anne i Oslo 1589 og ved den norske hyllingen av Christian 4 i juni 1591.

Behandlingen av den supplikk (bønnskrift) som den norske adelen leverte inn til hyllingen, gav støtet til politisk viktige tiltak. Allerede 1590 hadde regjeringen bestemt at lagrettemennene på bygdetingene skulle dømme i første instans; til hyllingen 1591 bad adelen om at det måtte utnevnes svorne skrivere som kunne hjelpe lagrettemennene med å skrive dommene, og etter at kongen hadde gitt sitt samtykke i en forordning i juli samme år, ble de første sorenskrivere utnevnt. Det ble også tatt et første skritt til at lagmennene skulle oversette og revidere Landsloven, et arbeid som ble fullført 1604 (kong Christian 4s Norske Lov).

Adelen oppnådde at det norske kanslerembetet ble gjenopprettet med en norskfødt adelsmann som innehaver, og den sikret seg stadfestelse og utvidelse av sine privilegier i Norge. Den bad også om at Akershus festning måtte rustes opp, og 1593 ble det skrevet ut en bygningsskatt i det sønnafjelske Norge – i en lang årrekke betalte bøndene dermed for en kraftig utbygging av Akershus. Beskatningen i disse årene var moderat, men perioden markerte en overgang fra en tid da det hyppigere ble utskrevet skatter i Danmark enn i Norge, til en tid da det ble utskrevet minst like mange skatter i Norge som i Danmark, enda brorparten av pengene fortsatt ble brukt i Danmark. Slik sett var Gyldenstierne forløper for senere stattholdere som sørget for at oldenborgmonarkiet beskattet Norge effektivt.

Etter at svenskene 1591 fornyet tidligere krav på gamle norske områder fra Tysfjord og nordøstover, ledet Gyldenstierne undersøkelser i Norge, utført av embetsmenn i nord, som konkluderte med at Kjølen skilte mellom Sverige og Norge. Hans interesse for de norske kongesagaene må sees i lys av dette aktuelle stridsemnet, og han oppmuntret Peder Claussøn Friis til å oversette sagaene til dansk – de ble først trykt 1633.

Da Christian 4 overtok styret 1596, ville han bestemme det meste selv. 1601 fratrådte Gyldenstierne etter eget ønske, og han fikk bytte Akershus len mot to forleninger i Blekinge. 1602 deltok han på et svensk-dansk grensemøte, der suverenitetskonflikten i nord var det viktigste spørsmålet. Samme år fulgte han kongens bror, prins Hans, til Moskva, der han skulle giftes med tsar Boris Godunovs datter og det skulle føres forhandlinger om grensen mellom Norge og Russland. Prins Hans døde i Moskva før bryllupet, og Gyldenstierne døde på hjemveien i juli 1603.

Kilder og litteratur

  • NRR, bd. 3, 1865
  • Y. Nielsen: Norges historie, bd. 4, del 2, 1911
  • Danmark-Norges traktater 1523–1750, bd. 3, København 1916
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • P. Bagge: biografi i DBL3, bd. 5, 1980
  • N. Bjørgo, A. Kaartvedt og Ø. Rian: Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 1, 1995
  • Ø. Rian: Den aristokratiske fyrstestaten 1536–1648, bd. 1 i Danmark-Norge 1380–1814, 1997