Faktaboks

Alvilde Prydz
Født
5. august 1846, Fredrikshald (nå Halden), Østfold
Død
5. september 1922, Kristiania
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Kjøpmann, proprietær, senere tollinspektør Paul Fredrik Birkenbusch Prydz (1810–1908) og Andersine Nicoline (“Signe”) Lund (1815–99). Ugift.
Alvilde Prydz

Tegning 1910

Alvilde Prydz
Av /※.

Alvilde Prydz skrev romaner og noveller med en sår undertone om kvinners liv i og utenfor ekteskapet.

Hun vokste opp i en stor barneflokk på Tosterød gård ved Fredrikshald. Familien flyttet til Christiania, der Alvilde arbeidet med studier ved siden av skolen. 19 år gammel fikk hun sin første post som guvernante i en prestefamilie i Telemark. 1866–67 gikk hun på Nissens Pigeskoles Guvernantekurs, samtidig var hun dårlig betalt timelærer. Da prestefamilien flyttet til Hitra, bad de henne komme. Hun avbrøt kurset, reiste dit og var der i tre år med hardt arbeid og selvstudier. Så ble hun syk og forlot Hitra, men grunnen til forfatterskapet var lagt.

1870–71 skrev Alvilde Prydz den vemodige fortellingen Agn og Agnar, først 10 år etter fikk hun den ut i kommisjon. En tid bodde hun i Christiania, der moren styrte huset for sine studerende sønner. Faren var tollinspektør på Ørje i Østfold, og her havnet Alvilde, syk, ugift og uten penger. Hun stelte for faren, og først da hun var over 40 år, var hun ferdig med tiden “i åndelig stumhed og døvhed” og kunne arbeide med forfatterskapet.

1884 møtte hun i København forfatterekteparet Amalie og Erik Skram; sistnevnte leste og kommenterte arbeidene hennes. Året etter kom novellesamlingen I Moll. Honoraret tillot et lengre opphold i København. 1889 kom Underveis, noveller, og året etter romanen Lykke. 1890 kunne hun endelig reise ut – Paris først, senere Italia og Tyskland.

Alvilde Prydz hadde et intenst, nesten ekstatisk forhold til naturen, og det går igjen i til dels svermeriske dikt, skisser, noveller. I forholdet kvinne–mann er det ofte lidelse, lengsel og forsakelse. Hun lar en kvinne dø av melankoli og desillusjon i samlingen I Moll.

De betydeligste arbeidene hennes kom i 1890-årene. I Mennesker fra 1892 og Drøm året etter tar hun opp en visjon: ekteskap mellom to likeverdige mennesker. Helene Ørn vil ikke inn i den tradisjonelle kvinnerollen, men møter motstand hos sin strenge teologmann. En biperson, Doris Dahl, er talerør for den selvstendige, ugifte kvinnen, som sjarmerer menn med sin intelligens.

I fire romaner med indre sammenheng, utgitt 1890–1906, har Alvilde Prydz et skarpt blikk for ulike kvinnetyper: den lett bøyelige som knekkes av sin mann i romanen Lykke, den strategiske kvinnen som ødelegger mannen i Paa Fuglvik, og den sterke kvinnen med havsalt i håret, som arbeider og respekteres, Gunvor Thorsdatter til Hærø. Gunvor er i slekt med sagaens selvstendige kvinner. Hun er mor for alle, vil ikke ha en middelmådig mann og er væreier i samarbeid med moren. Hun drukner en stormnatt og lever videre som fiskernes skytshelgen. I den fjerde romanen, Barnene paa Hærø gaard, viderefører lille-Gunn, brordatteren, matriarkatet på Hærø.

Da Alvilde Prydz fikk oppført skuespillet Aino på Nationalteateret 1901, skrev Aasta Hansteen: “Nu er Deres sol gaat op!” Senere dramaer kom i bokform, ett til ble oppført, men det var som roman- og novelleforfatter hun vant popularitet og ble oversatt til flere språk. Gunvor Thorsdatter kom i seks opplag.

Det er ofte en sårhet i hennes arbeider, melankolien som preget de første fortellingene, er grunntonen i forfatterskapet, også i de siste romanene: tapt kjærlighet, ulykkelige ekteskap. Ideologisk er Alvilde Prydz i slekt med Camilla Collett, men skildringene av “ville” jentunger som får utfolde seg i pakt med naturen, representerer en visjon om en selvstendig kvinnetype. Selv var hun hemmet av sykdom og dårlig økonomi, men med jernvilje gjennomførte hun sitt forfatterprosjekt, som er preget av 1800-tallets innsnevrende kvinnekår.

Verker

    Et utvalg

  • Agn og Agnar, roman, 1880
  • I Moll. Noveller og Skitser, København 1885
  • Undervejs. Noveller og Skitser, 1889
  • Lykke, roman, 1890
  • Paa Fuglvik roman, 1891
  • Mennesker roman, 1892
  • Drøm, roman, 1893
  • Gunvor Thorsdatter til Hærø, roman, 1896
  • Aino. Skuespil i tre handlinger, København 1900
  • Det lovede land, roman, København 1902
  • Barnene paa Hærø gaard, roman, 1906
  • I Ulvedalen, roman, 1909
  • Fortællinger, 1910
  • Mens det var sommer, roman, 1911
  • Fortællinger. Ny Samling, 1912
  • Digte, 1916
  • To mennesker, roman (ny utg. av Mennesker og Drøm), 1918
  • De dage og de aar, roman, 1919

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 4, 1896
  • C. Nærup: Illustreret norsk litteraturhistorie 1890–1904, 1905, s. 58–64
  • L. Heber: Kvindeskikkelser i norsk aandslivs historie. Alvilde Prydz, 1925
  • K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie, bd. 5, 1934–35, s. 78–80
  • S. Tunold: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • A. M. Harper: Alvilde Prydz – feminist i en antifeministisk tid, h.oppg. UiO 1977
  • K. P. Solheim: Kvinnesak i 1893 og i 1975 slik den gjenspeiler seg i de to romanene Drøm av Alvilde Prydz og Bare et lite sammenbrudd av Ebba Haslund, h.oppg. UiTø, 1980
  • Å. H. Lervik i Evig din, 1985
  • E. Aasen: Kvinners spor i skrift. Supplement til norsk litteraturhistorie, 1986, s.125–129
  • S. W. Waage: Alvilde Prydz: Gunvor Thorsdatter til Hærø. En tematisk analyse, h.oppg. UiO, 1986
  • I. Iversen: “Mellom melankoli og heroisme. Alvilde Prydz”, i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 1, 1988, s. 211–218
  • K. G. Losnedahl, ibid., s. 149–150

Portretter m.m.

  • Byste (bronse) av Carl Milles, 1909; Millesgården, Lidingö, Sverige
  • Kulltegning (halvfigur) av Astri Aasen, 1910; NBO