Faktaboks

Aage Storstein
Født
26. juli 1900, Stavanger, Rogaland
Død
7. mai 1983, Oslo
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Skolehjemsbestyrer Hans Henrik Møinich Storstein (1870–1947) og Bernhardine Elisabeth Johannsen (1875–1935). Gift 29.1.1938 i Oslo med billedvever Mildrid (“Mosse”) Helene Emjellem (30.12.1914–1983), datter av sivilingeniør Jacob Emjellem (1884–1931) og Ellen Svele (1883–1965). Bror av Olav Storstein (1904–73); svigerfar til Knut Rose (1936–2002).
Aage Storstein

Selvportrett fra 1951

Aage Storstein
Av /BONO, NTB Scanpix ※.

Aage Storstein var en foregangsmann for kubismen i norsk kunst og ble en av de mest betydningsfulle fornyere av norsk maleri på 1900-tallet.

Storstein vokste opp i Stavanger og tok examen artium der 1920 før han tok fatt på sin kunstneriske utdannelse. 1920–21 studerte han i Paris hos André Lhote og Pedro Araujo. Han var elev ved Pola Gauguins malerskole 1924, to år senere var han ved Académie Scandinave, hvor Per Krohg og Henrik Sørensen underviste, og 1935–36 studerte han ved Statens kunstakademi i Oslo under Georg Jacobsen. Storstein var selv professor ved kunstakademiet 1946–49.

Storstein viste interesse for tegning og maling i ung alder. Bildene ble utført i et naturalistisk formspråk, men allerede etter det første Paris-oppholdet merkes en sterkere tendens til abstraksjon. Hans store interesse var kubismen, og Picasso fikk stor betydning for hans utvikling som maler. 1933 vakte han oppsikt på Statens høstutstilling med det store bildet Storrengjøring. Bildet dannet opptakten til en storrengjøring i norsk malerkunst. Formspråket vakte strid; utrykksformen representerte et radikalt brudd med datidens allment aksepterte norske maleri. Bildet består av kubistiske plan, geometriske former som griper inn i hverandre. Fargesammensetningen gir bildet et tindrende lys. Bildet ble i flere år retningsgivende og ble betraktet som “moralsk målsettende” for store deler av den norske kunst.

Året etter ble Fisketorvet vist på Høstutstillingen; nok et stort lerret. Motivet utløste en diskusjon om bildet kunne betegnes som tendenskunst. Reidar Kjellberg var av den oppfatning at maleriet springer ut av en bestemt samfunnsoppfatning. Motivet viser noen figurer som er samlet ved bryggen for å kjøpe fisk. De er deformerte og ser svært sørgmodige ut. Tatt i betraktning at bildet ble malt 1934, det verste kriseåret Norge hadde, er det ikke utenkelig at dette har hatt en innvirkning på kunstneren.

Storsteins ideer vant gehør hos de kunstnerne som søkte nye impulser, og han fikk støtte fra sine malerkollegaer. De bildene som vakte slik oppsikt i 1930-årene, har i dag ny aktualitet; tiden har arbeidet for dem. Storsteins teoretiske interesse kommer til uttrykk i artikkelen Naturalisme og kubisme, som han skrev 1946.

I mellomkrigstidens Norge ble en rekke offentlige bygninger utsmykket med veggmalerier. Storstein, som allerede hadde vist at han behersket de store formater, deltok bl.a. i konkurransen om utsmykking av Det nye krematorium i Oslo (1932) og fikk 2. premie. Alf Rolfsen, som fikk utførelsen, ansatte Storstein som sin assistent, og han malte hvelvet. To år senere delte han førstepremien med Per Krohg i konkurransen om utsmykking av sentralhallen i Universitetets nybygg på Blindern.

Hans største oppdrag ble freskoutsmykningen i Vestre galleri i Oslo Rådhus. Oppdraget vant han i konkurransen som ble utlyst 1937. Kunstnerne kunne fritt velge motiv. Her må en kunne si at Storstein var den eneste av de utøvende kunstnerne i Rådhuset som med sin idé og maleriske holdning gav en helt dekkende løsning til det rommet som skulle dekoreres. Juryen hadde ingen innvendinger mot utkastet, som han kalte Menneskerettighetene. Han tok utgangspunkt i den store franske revolusjon 1789. I et vulkanutbrudd blir frihetsfakkelen tent, og sammen med boken om menneskerettighetene blir fakkelen og boken båret av to frihetsgudinner over til den “norske veggen”. Her finner vi dronning Ragnhilds tre, broderkjeden fra Eidsvoll og Bjørnstjerne Bjørnson som setter barnetoget i gang. Henrik Wergeland tar imot frihetsfakkelen. Friheten vinnes, men tapes igjen. Men på tross av nazisme og undertrykkelse brenner frihetsfakkelen videre, og en ny frigjøringsdag kommer.

Arbeidet i Vestre galleri begynte før krigen; det var ingen lett oppgave å male menneskerettigheter under okkupasjonen. Storsteins kubistisk inspirerte formspråk ble av NS-myndighetene stemplet som “entartet”. På utstillingen Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet våren 1942 ble han utpekt som selve erkeeksponenten for “ukunsten”; hans bilder ble utstilt i den store sal, som ble kalt for “redselskabinettet”. En tysk kunstprofessor ble innkalt til Rådhuset for å uttale seg om det til da utførte arbeid. Han likte imidlertid det han så og sa at freskoserien lå på et høyt kunstnerisk nivå.

Utsmykningen i Vestre galleri er Storsteins hovedverk. Både valg av tema og den komposisjonelle løsningen av rommet ble fremhevet av så vel norske kritikere som skribenter fra våre naboland. Storstein ble sammen med Axel Revold, Per Krohg og Alf Rolfsen ansett som en av “freskobrødrene”. Etter rådhusoppdraget utførte han flere store utsmykningsarbeider. 1956 laget han kartong til glassmaleriet i koret i Bodø domkirke, og 1965 fikk han i oppdrag å utsmykke Leie krematorium i Fredrikstad; hans elev Knut Rose (som senere også skulle bli hans svigersønn) assisterte i utførelsen. Motivet er en kristusfigur fremstilt i en oval (mandorla).

Storstein var også en ivrig landskapsmaler. I mellomkrigstiden var han sammen med Harald Kihle, Willi Midelfart og Henrik Sørensen i Flatdal i Telemark. Her skildret de naturen. Einar Østvedt hevdet i boken Telemark i norsk malerkunst at Storstein for et øyeblikk gav avkall på sin strenge dogmatikk og tillot tingene å tale sitt eget språk. Han ble fascinert av lyset. Med naturen som utgangspunkt laget han en atmosfærens og fargenes symfoni. Han malte også flere landskapsbilder fra Lindøy utenfor Stavanger, hvor han vokste opp. I slutten av 1950-årene kjøpte han hytte på Justøya ved Lillesand; her ble også en rekke landskapsbilder til.

Storstein er i landskapsmaleriene langt friere enn i figurkomposisjonene. Hans flatestil egnet seg også godt for et medium som vev, og han innledet et samarbeid med sin kone, billedveveren Mosse Storstein. Blant de mer kjente motivene som ble gjenskapt på veven, er Fisketorvet og Steinkjøring. De henger i dag i Madla trygdekontor i Stavanger.

Man kan ikke si at noen maler er direkte påvirket av Storsteins formspråk. Men gjennom sin professorgjerning har han gitt flere unge kunstnere nye impulser. Det er ingen tvil om at han var en av banebryterne for det moderne maleri, slik det er kommet til uttrykk i den abstrakte eller nonfigurative kunst her i landet. Hans kubistisk inspirerte bilder la veien åpen for nye muligheter, for en frihet slik vi også finner i Picassos bilder. Storstein fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950, og 1968 ble han tildelt Stavanger Aftenblads kulturpris.

Verker

    Dekorasjoner

  • Menneskerettighetene, Vestre galleri, Oslo Rådhus, 1938–50 (utkastene til dekorasjonen befinner seg i RKM og i Skissernas museum i Lund, Sverige)
  • utsmykning av spisesalong i M/S Braemar, 1953
  • glassmaleri i koret i Bodø domkirke, 1955 (utkastene befinner seg i Skissernas museum i Lund)
  • fondbilde i Leie krematorium, Fredrikstad, 1965

    Malerier

  • Storrengjøring, 1933, Oslo Kommunale Samlinger
  • Fisketorvet, 1934, NG
  • Steinkjøring III, 1937, p.e.
  • Skjermbrett, 1937, Oslo Kommunale Samlinger
  • Telefonstolpen, 1939, Göteborg Konstmuseum
  • Felespilleren, 1939, NG
  • Skuronn i Vang, 1943, Riksgalleriet
  • Trærne utenfor det gule huset, 1944, RKM
  • Huset under berghammeren, 1946, NG
  • Salomes dans, 1949, LKM
  • Familie i båt, 1952, TKM
  • Det store landskapet, 1955, Storebrand

    Trykt materiale

  • Naturalisme og kubisme, i A-trykk, Stavanger 1948, s. 46–48

    Etterlatte papirer

  • Skissebok, i Skissernas museum, Lund, Sverige
  • dagbøker, i familiens eie

Kilder og litteratur

  • Stud. 1920, 1948, 1970
  • A. Rolfsen: Aage Storstein, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1961
  • G. S. Hidle: Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger 1965, s. 211–216
  • R. Revold: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • R. Broby-Johansen: “Storsteins stenkørere”, i d.s.: Dagens dont i Norden. Arbejdsbilledets historie i Danmark, Norge, Sverige, København 1972, s. 239–241
  • HEH 1979
  • S. Thorud: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • Å. Ødegaard: “En kunstner i den galna tiå – Aage Storstein og hans verk”, i T. Titlestad (red.): I den galna tiå –. Fattigdom, forsorg og politisk strid i Stavanger 1900–40, Stavanger 1987, s. 93–107
  • d.s.: Aage Storstein. En billedbygger i norsk kunst, 1992
  • d.s.: Et kunstverk blir til. Aage Storsteins fresker i Oslo Rådhus, Trondheim 2000
  • U. Grønvold, N. Anker og G. Sørensen: Det store løftet. Rådhuset i Oslo, 2000

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett, pennetegning, 1931; gjengitt i Dagbl. 7.5.1938
  • Selvportrett, pennetegning, 1940; gjengitt i Rogalands Avis 4.1.1961
  • Selvportrett, blyanttegning, 1951; gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst, bd. 2, 1953, s. 267

    Fotografiske portretter

  • Portrett (Storstein maler i Rådhuset) av ukjent fotograf, ca. 1948–49; gjengitt i Ødegaard 2000 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 184
  • Portrett (Storstein maler på Justøya) av ukjent fotograf, 1968; gjengitt i Ødegaard 1992 (se ovenfor), s. 105