Faktaboks

Aadel Brun Tschudi
Aadel Marie Brun Tschudi
Født
29. september 1909, Taohualun i Yiyang, Hunan, Kina
Død
3. november 1980, Oslo
Virke
Geograf og sinolog
Familie
Foreldre: Misjonsprest Sigurd Brun (1870–1927) og lærer Aagot Lie (1880–1951). Gift 23.6.1933 med cand.theol., senere rektor Stephan Tschudi (1908–96).
Aadel Brun Tschudi

Foto 1959

Aadel Brun Tschudi
Av /NTB Scanpix ※.

Gjennom sine radioprogrammer og sin undervisning ved universitetet gjorde Aadel Brun Tschudi en stor innsats for å utbre interessen for og kunnskapen om kinesisk samfunnsliv og kultur. Hun bidrog også sterkt i utformingen av disiplinen ulandsgeografi innen geografifaget.

Aadel Brun ble født i Kina og tilbrakte sine første 15 år på en misjonsstasjon i Hunan. Hun tok examen artium i Fredrikstad 1927 og begynte deretter å studere filologi ved Universitetet i Oslo (UiO). 1933 avbrøt hun studiene for å gifte seg, og i de neste 14 år var hun hjemmeværende, samtidig som hun arbeidet som oversetter og tok aktivt del i norsk organisasjonsliv. 1945 ble hun valgt til formann i Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres landsforbund, og 1948–50 var hun formann for Norske kvinneorganisasjoners samarbeidsnevnd. Fra samme år kunne man jevnlig høre hennes dype, mørke stemme i radioen, som utenrikskronikør, med særlig vekt på Øst-Asia.

Hun gjenopptok studiene og ble cand.philol. 1951 med geografi hovedfag. 1951–52 studerte hun kinesisk ved Harvard University i USA og hadde som foreleser bl.a. John K. Fairbank, en av den vestlige verdens mest fremtredende kinakjennere; han var nok medvirkende til at hun valgte å spesialisere seg innen kinesisk geografi, med særlig vekt på økonomisk geografi. 1957 foretok hun en reise i Øst-Asia for NRK og laget et stort antall reportasjeinnslag fra turen. Vel hjemme utgav hun også en bok om inntrykkene fra Japan. I årene fra hun tok hovedfag til hun ble ansatt som universitetslektor i geografi ved UiO 1960, ble hun flittig brukt som radiokåsør og som foreleser i Kina-kunnskap ved universitetet.

1970 ble Aadel Brun Tschudi konstituert (“tillförordnad”) som professor i økonomisk geografi ved Handelshögskolan i Stockholm, men samme år tiltrådte hun et universitetslektorat i sinologi ved Østasiatisk institutt, UiO, hvor hun frem til 1972 hadde ansvaret for forelesninger i kinesisk historie og geografi. De tidlige 1970-årene var en turbulent tid ved UiO, med mange svært politisk engasjerte studenter, særlig på Østasiatisk institutt, hvor mange studenter hadde begynt studiene for å kunne sette seg inn i Mao Zedongs tenkning. Med kulturrevolusjon, jordbrukskollektivisering, barnebegrensning og ideologi som faste innslag i enhver diskusjon om Kina i disse årene var Aadel Brun Tschudi alltid ivrig efter å involvere studentene i en dialog, samtidig som studentene ønsket å utfordre henne. Hun utviste stor nysgerrighet og en grensesløs toleranse i alle spørsmål – en toleranse som nok kunne oppfattes som manglende kritisk vurdering av den politikk som Kina på den tiden førte under Maos ledelse.

Forholdet til Kina preget mye av Tschudis virksomhet. Egne erindringer fra barnsben koblet sammen med faglige studier gjorde at hun her mente hun hadde mye å bidra med. Samtidig følte hun nok sin mangel på innsikt i skriftlig kinesisk som en så stor belastning ved Østasiatisk institutt at hun foretrakk å vende tilbake til Geografisk institutt i en dosentstilling 1972. Her fikk hun ansvaret for å utbygge geografifaget til også å omfatte utviklingslandene. Gjennom å kombinere innsikt i politikk, økonomi, klimaforhold og jordsmonn med vanlige geografiske metoder utformet hun disiplinen ulandsgeografi. Fra 1967 var hun dessuten redaktør for Norsk geografisk tidsskrift.

Samtidig opprettholdt hun interessen for Kina. 1977, året etter at kulturrevolusjonen formelt var slutt, foretok hun en slektsreise tilbake til misjonsstasjonen i Yiyang, hvor de 15 deltakerne – som hun selv sier i forordet til boken hun skrev etter reisen – opplevde “en fagnad ingen hadde drømt om”. Samtidig gir boken visse antydninger om at situasjonen i Kina kanskje ikke var så rosenrød som hun av og til hadde gitt uttrykk for i sine forelesninger.

Aadel Brun Tschudi var en god formidler og en entusiastisk foreleser. Hun var et generøst menneske som aldri nølte med å formidle sin innsikt og å gi bort det hun måtte ha av kildemateriale innen emner hun selv ikke ville rekke å gjøre noe med, samt å dele med andre materiale hun selv arbeidet med. Hun var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1977.

Verker

  • Pearl Buck og misjonen, 1951
  • Japan, soloppgangens land, 1957
  • Den kinesiske folkerepublikk. Sosial omveltning og økonomisk vekst, i Tidens ekko nr. 4/1962–63, s. 97–128
  • Hadeland. Jordbruk og pendling (sm.m. H. Myklebost), Bergen 1969
  • Kina og Japan (sm.m. K. Koch Christensen og Liu Baisha), 1976
  • Development research and aid problems (sm.m. J. Hesselberg), 1978
  • Gjensyn med Kina, 1978
  • Underutvikling og utvikling. Temaer fra et problemfelt (sm.m. R. Dale og J. Hesselberg), 1978
  • Gammelt og nytt i Kina, 1980

Kilder og litteratur

  • Stud. 1927, 1952
  • E. Molland: biografi (under “Tschudi, Stephan”) i NBL1, bd. 17, 1975
  • HEH 1979
  • J. Hesselberg og C. Nordin (red.): The Aadel news. Festskrift til Aadel Brun Tschudi på 70-årsdagen 29. september 1979, 1979
  • Norsk personalhistorisk arkiv, NBO