Faktaboks

Øyvind Sørensen
Født
29. april 1887, Fredrikstad, Østfold
Død
11. oktober 1962, Oslo
Virke
Tegner
Familie
Foreldre: Kjøpmann Hartvig Sørensen (1838–1918) og Olava Olsen (1852–1936). Gift 23.6.1915 i Kristiania med Florenzia Pihlfeldt (f. 11.1.1888), datter av kjøpmann Leonard Heggelund Gamst Pihlfeldt (1844–1915) og Emilie Jonasine Withbroe (1840–99). Bror av Einar Sigmund (1874–1951).

Øyvind Sørensen var Norges første avistegner på heltid. I hele 50 år var han med på å prege Aftenpostens spalter. Skjønt hans motiver spenner over et vidt register, huskes han i dag best for sine mange portrettegninger, hvor hans eminente karakteriseringsevne best kommer til sin rett.

Selv om familien allerede hadde fostret to billedkunstnere – på farssiden var han i slekt med både Edvard Munch og Jørgen Sørensen – var det lite ved Sørensens bakgrunn og oppvekst som tilsa at tegnekunsten skulle bli hans levevei. Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Fredrikstad, og foreldrene forventet at han gikk handelsveien. Men for Øyvind var det å tegne alfa og omega, og etter handelsgymnasium og noen kjedelige år som kontorist ble han høsten 1906 ansatt som tegner ved en klisjéanstalt i Kristiania. Samtidig fulgte han kveldsundervisningen i radérklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Johan Nordhagen. Vinteren 1909 holdt han sin første separatutstilling i Fredrikstad Kunstforening; da var flere av hans tegninger allerede blitt gjengitt i hovedstadspressen.

Men det var da han en høstdag noen måneder senere banket på døren til Aftenpostens redaksjon med en teatertegning i hånden, at han skjøt gullfuglen. Fem minutter senere var unge Sørensen ansatt som avistegner på heltid – den første i sitt slag her i landet. Han ble i Aftenposten hele sitt yrkesaktive liv, bare avbrutt av en toårig gjesteopptreden i Verdens Gang. Stabilitet synes i det hele tatt å ha vært et karakteristisk trekk ved Sørensens tilværelse, både privat og yrkesmessig. Hans ekteskap med Florenzia Pihlfeldt, inngått 1915, varte livet ut, og i løpet av disse nærmere 50 årene flyttet paret bare én gang, fra Stortingsgata 12 til Schwachs gate 1 på Fagerborg.

Som avistegner var Sørensen en allrounder. De første årene vekslet store, gjennomarbeidede teatertegninger med rettstegninger, dagsaktuelle reportasjetegninger og notiser om hverdagslige emner. Men utover i 1920-årene utkrystalliserte det seg to spesialiteter – sportstegningen og portrettegningen, hvorav den siste ble Sørensens viktigste område som avistegner. Hans portretter er på sett og vis atypiske. Den avslørende, infame brodd som er karakteristisk for så mange andre avistegnere, finnes ikke hos ham. Når hans kolleger ofte bebreidet ham at hans stil var for naturalistisk, for fotografisk nøyaktig, svarte han at et portrett skal og bør ligne.

Sørensen var i mange år en sentral skikkelse i hovedstadens kunstnermiljø, ikke minst i Tegnerforbundet, som han 1916 var med på å stifte, og hvor han i flere perioder var formann. Ved siden av avisillustrasjonene skapte han også frie tegninger og deltok på en rekke kollektivutstillinger, bl.a. Høstutstillingen, Tegnerforbundets mønstringer og flere offisielle norske utstillinger i utlandet. Han var et arbeidsjern. Ved siden av sitt daglige virke som avistegner var han i mange år billedredaktør for Aftenpostens ukentlige bilag, A-magasinet, hvor han også illustrerte mange av novellene. Han var også en svært produktiv bokillustratør og en fremragende bokkunstner.

Øyvind Sørensen var av de lykkelige som fikk være i aktivitet helt til det siste. Da han brått og uventet døde 1962, var han midt oppe i arbeidet med illustrasjonene til Fredrikstad bys historie.

Verker

    Egne bøker m.m.

  • 35 ex libris, 1944
  • Seierens forkjempere. 63 portretter 1945, 1945
  • Minner om Amandus Schibsted, 1960

    Bokillustrasjoner (et utvalg)

  • J. Hilditch: Trangviksposten, juleutg. 1914, 1915, 1926 og 1927
  • H. Haugstøl: I tippoldefars by – Christiania, 1942
  • T. Caspari: Dikte i utvalg, 1945
  • M. Dehli: Fredrikstad bys historie, bd. 1, Fredrikstad 1960

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1930–59
  • H. Nilsen: Forsøk på et portrett av Øyvind Sørensen, 1963
  • R. Revold: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • S. Hagemann og J. Wollebæk: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • B. Sørensen: “Øyvind Sørensen. En iakttagelsens mester”, i Mindre-Alv 10, Fredrikstad 2003, s. 63–82
  • NGs dokumentasjonsarkiv
  • Fredrikstad Museums arkiv

Portretter m.m.

  • Selvportrett (pennetegning), 1910; gjengitt i Nilsen 1963 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 9
  • Selvportrett (pennetegning), 1957; Fredrikstad Museum
  • Tegning av Erik Egeland, 1957; gjengitt i Mgbl. 29.4.1957