Faktaboks

Øyvind Anker
Født
13. juli 1904, Frankfurt am Main, Tyskland
Død
30. desember 1989, Oslo
Virke
Universitetsbibliotekar, litteratur-, musikk- og teaterforsker
Familie
Foreldre: Ingeniør Nils Botvid Anker (1878–1943) og brukskunstner og klaverpedagog Gudrun Nilssen (1875–1958). Gift 2.3.1933 med pianist Eva Høst (2.10.1908–14.10.1968), datter av kjøpmann Eivind Høst (1871–1935) og Johanna Otilie Høst. Bror av Synnøve Anker Aurdal (1908–); sønnesønn av Herman Anker (1839–96).

Øyvind Anker hadde gjennom hele sitt voksne liv sitt virke ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO), hvor han bygde opp og satte sitt preg på en rekke av bibliotekets spesialsamlinger. Samtidig utfoldet han et omfattende og bredspektret faglitterært forfatterskap som redaktør for en rekke tekstutgaver og kataloger, og ikke minst gjennom flere tiår som forfatter i og redaktør for 1. utgave av Norsk biografisk leksikon.

Anker vokste opp i Vestre Aker og på Lillehammer, hvor faren i en årrekke ledet utbyggingen av elektrisitetsforsyningen i Oppland fylke. Barndomshjemmet bar sterkt preg av den kulturelle arven fra besteforeldrene Herman og Mix Anker og deres omgangskrets (flere av barna ble oppkalt etter litterære skikkelser fra Bjørnstjerne Bjørnsons forfatterskap), men også Øyvinds egne foreldre hadde dype og vidtfavnende kulturelle interesser, med en særlig forkjærlighet for musikk. Moren underviste selv barna i klaverspill, og faren delte med dem sin entusiasme for sang, særlig folkeviser. Øyvind Anker hadde i ungdomsårene tanker om å velge musikken som karriere, og behersket både klaver og cello.

Øyvind, som hadde fått navn etter hovedpersonen i Bjørnsons “En glad Gut”, tok examen artium 1923, og gikk deretter Krigsskolens nederste avdeling og ble vernepliktig offiser 1924. Året etter begynte han å studere filologi ved universitetet i Oslo, og ble cand.philol. med norsk hovedfag 1931. Det var studiet av norsk litteratur, og særlig Bjørnson, som lå hans hjerte nær, og hovedoppgaven var en studie over forholdet mellom Bjørnson og Grundtvig. Den skulle senere bli fulgt av bl.a. tre store utgaver av Bjørnsons brev, en samling av hans artikler og en biografi om Karoline Bjørnson.

Allerede i studietiden hadde han 1929 fått stilling som aspirant ved Universitetsbiblioteket i Oslo, og her var han ansatt til han gikk av med pensjon 1974. Han ble universitetsbibliotekar 1936 og var Fartein Valens etterfølger som bestyrer for Norsk Musikksamling frem til 1943. Etter krigen arbeidet han i mange år i bibliotekets publikumstjeneste, og 1967 ble han førstebibliotekar ved den nyopprettede Informasjonsavdelingen. 1970–74 var han leder for Spesialsamlingene. Her samlet han igjen trådene fra de mange ulike emneområder han som bibliotekar og forsker hadde beskjeftiget seg med gjennom et langt liv ved biblioteket.

Arbeidet ved Norsk Musikksamling var i første omgang av biblioteksteknisk art – utarbeidelse av katalogiseringsregler og bibliografier, men gav etter hvert også muligheter for å dukke ned i det store materialet som samlingen omfattet. Et resultat ble den første kritisk-vitenskapelige utgave av en norsk komponists verker, Rikard Nordraak. Samlede verker, som Anker utgav sammen med Olav Gurvin 1942. Året etter ble arbeidet brått avbrutt, da Anker i egenskap av norsk offiser ble sendt i tysk krigsfangenskap og først kom hjem ved frigjøringen 1945. Etter krigen fortsatte samarbeidet med Gurvin, og 1949 utgav de Musikkleksikon, som kom i ny utgave ti år senere.

1934 ble det opprettet et eget Bjørnson-arkiv ved UBO, med Anker som leder og lenge eneste ansatte. Her registrerte, systematiserte og analyserte han bibliotekets store samling av forfatterens etterlatte manuskripter og brev, samt mer enn 5000 artikler og taler. Som forsker utnyttet han selv dette unike materialet i en rekke ulike sammenhenger, også mange år etter at han hadde sluttet ved biblioteket.

1956 tok Øyvind Anker initiativet til opprettelsen av Teaterhistorisk Samling ved UBO, og han ble også den som bygde opp og ledet arbeidet med denne samlingen. Fruktene av dette arbeidet viste seg bl.a. i en rekke utgivelser, fra repertoaroversikter for de ulike Christiania-teatrene på 1800-tallet til teaterhistoriske monografier, som Anker utgav gjennom Teaterhistorisk Selskap, hvor han selv var formann fra 1960. I årene 1958–64 foreleste han dessuten i teaterhistorie ved Universitetet i Oslo, og var med på å grunnlegge dette faget som akademisk disiplin i Norge.

Som systematiker med ufravikelige krav til nøyaktighet og vederheftighet, koblet med en levende interesse for mennesket i kulturen, var det naturlig at Anker kom til å beskjeftige seg mye med kunnskapsformidling gjennom oppslagsverk. Allerede 1935 var han, sammen med Rolf Haffner, skrivende redaktør for Nyco konversasjonsleksikon. 1946 kom et navneleksikon, Tusen navn, som han utgav i flere utgaver, under pseudonymet “E. N. Fadder”. – I midten av 1930-årene leverte han sine første biografiske artikler til Norsk biografisk leksikon, og var knyttet til dette prosjektet i mer enn 40 år, fra 1957 som en av dets hovedredaktører.

Ved siden av arbeidet ved UBO, forskningen og det faglitterære forfatterskapet rakk Anker også å sette spor etter seg i en lang rekke ulike foreninger. Han var sekretær i Norsk-tysk-østerriksk forening 1930–39, styremedlem i Norsk Samfunn for Musikkgransking fra 1939, i Norsk Folkemusikklag fra 1948, og redaksjonssekretær i tidsskriftet Norsk Musikkliv 1946–50. Han var formann i Teaterhistorisk Selskap fra 1960 og i Foreningen Norsk bokkunst 1965–66. 1954–65 var han norsk redaktør i Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen. I Det norske språk- og litteraturselskap var han medlem fra 1953 og sekretær 1969–79. Anker var innvalgt medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1965.

Øyvind Anker var allsidig begavet, med evner som journalist, forsker og pedagog, og med en kunstnerisk legning. Disse egenskaper forenet han i sin stilling som “universitetsbibliotekar” i dette ords tradisjonelle betydning. Hans organisering av UBOs utstillinger ved dikterjubileer og nasjonale merkedager hører til bibliotekets ypperste utadvendte prestasjoner.

Verker

  • Fullstendig bibliografi i K. Haukaas: Øyvind Anker. Ein lang bibliografi med ei stutt etterskrift, 1984
  • Bjørnson og Grundtvig inntil 1872, 1931
  • Nyco konversasjonsleksikon (sm.m. R. Haffner), 1935 (ny utg. Cappelens leksikon, 1939)
  • Rikard Nordraak. Samlede verker (sm.m. O. Gurvin), 1942
  • Tusen navn (under pseudonymet E. N. Fadder), 1946 (4. utg. 1967)
  • Bjørnson-manuskripter. Katalog, 1948
  • Musikkleksikon (sm.m. O. Gurvin), 1949 (2. utg. 1959)
  • Bjørnstjerne Bjørnson. Brevveksling med danske 1875–1910 (sm.m. F. Bull og T. Nielsen), 3 bd., Oslo/København 1953
  • Bjørnstjerne Bjørnson: Et eventyr paa Utmarschen 1848. Sangspil i 2 Acter, 1953
  • Bjørnstjerne Bjørnsons brevveksling med danske 1854–1874 (sm.m. F. Bull og T. Nielsen), 3 bd., København 1953 (2. utg. Oslo/København 1970–74)
  • Christiania Theaters repertoire 1827–99, 1956
  • Kristiania Norske Theaters repertoire 1852–1863, 1956
  • Bjørnstjerne Bjørnson: Hjertets og Aandens Skjønhed, 1957
  • Bernhard Dunker: Breve til A. F. Krieger, 1957
  • Johan Peter Strömberg. Mannen bak det første offentlige teater i Norge, 1958
  • Norsk biografisk leksikon (red. sm.m. G. Bøe, E. Jansen, J. Jansen og B. Kaldhol), bd. 13–19, 1958–83
  • Det dramatiske Selskab i Christiania. Repertoare 1799–1844, 1959
  • Riksteater før Riksteatret. Bilder fra teaterlivet i Norge i det 19. århundre, 1959
  • Bjørnstjerne Bjørnson. Brevveksling med svenske 1858–1909 (sm.m. F. Bull og Ö. Lindberger), 3 bd., Oslo/Stockholm 1961
  • Den danske teatermaleren Troels Lund og Christiania Theater, 1962
  • Drammens teaterliv i eldre tid, 1964
  • Henrik Ibsen. Brevveksling med Christiania Theater 1878–1899, 1964
  • Christiania Theaters pensjonsfond. Historisk oversikt 1830–1965, 1965
  • Jensen & co. 1866–1966, 1966
  • Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid, 1968
  • Henrik Ibsens brev. Kronologisk registrant med adressatregister m.v., 1978
  • Henrik Ibsen. Brev 1845–1905. Ny samling, 2 bd., 1979–81
  • Bjørnstjerne Bjørnson: 'De gode gjerninger redder verden'. Tanker og idéer, råd og dåd, 1982
  • “Og nu vil jeg tale ut” – “Men nu vil jeg også tale ud”. Brevvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram 1878–1904 (sm.m. E. Beyer), 1982 (2. utg. 1996)
  • Boken om Karoline. Karolines Bjørnson og Bjørnstjernes Karoline, 1982
  • Musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons dikterverker. En oversikt (sm.m. K. Grinde), 1982
  • Agerhøns med Champagne. Alexander L. Kiellands opptegnelser til en selvbiografi, 1983

Kilder og litteratur

  • Stud. 1923, 1950
  • HEH 1984
  • Personalarkivet, UBO
  • G. Munthe/B. Erbe: biografi i NBL1, bd. 19, 1983