Øyvind Vennerød var virksom i norsk film gjennom 30 år som regissør, produsent, klipper og manusforfatter. Hans kunstneriske testament er først og fremst de urbane filmkomediene han laget i 1950- og 1960-årene, muntre samtidskommentarer i det gjenreiste velferds-Norge, uten forsøk på psykologisk dybdeboring. Disse filmene, ikke minst Støv på hjernen (1959), har fått sin klassikerstatus som nostalgiske så vel som sosiale tidsbilder. Vennerød er også blitt stående i etterkrigstidens norske filmproduksjon som den eneste som rendyrket det lette lystspillet som sjanger.
Vennerød vokste opp i Oslo og tok examen artium 1939. Deretter gjennomgikk han Treiders handelsskole og hadde studieopphold i utlandet. Under krigen arbeidet han innen handels- og salgsvirksomhet. 1946 startet han radioforretningen Vennerød & Dahl i Oslo sammen med Jan Fredrik Dahl. 1949–53 arbeidet han med forlagsvirksomhet. I denne perioden begynte han også å trekkes mot filmproduksjon, og etter å ha nærmet seg via smalfilmsjangeren startet han 1953 filmselskapet Contact Film A/S, der spillefilmen Brudebuketten (1953) ble hans første arbeid som produsent. Han produserte også Troll i ord (1954) og Arthurs forbrytelse (1955). Så fulgte krigsfilmen Kontakt (1956), der han foruten å produsere også klippet og var medansvarlig for manus.
Blant de andre manusforfatterne for Kontakt var skuespilleren Jørn Ording, som skulle bli en betydningsfull medarbeider for Vennerød gjennom mange år. De hadde også laget et par kortfilmmanus sammen før de 1957 leverte libretto og sangtekster til den norske operetten Fifty-fifty, med musikk av Egil Monn-Iversen, oppført på Centralteatret. Samarbeidet med teaterfolk var nok en viktig startmotor for det som fulgte i årene etter. 1959 debuterte Vennerød som regissør med Støv på hjernen, som ble fulgt av Sønner av Norge og Sønner av Norge kjøper bil. Filmene ble enorme publikumssuksesser, men fikk blandet mottakelse i pressen. Jørn Ording var medforfatter av manus til alle disse, og til de to siste komediene Vennerød regisserte, Alle tiders kupp og To på topp. De første filmene gikk godt også i Sverige, og i Danmark ble sujettene til Støv på hjernen og Sønner av Norge innkjøpt til danske nyinnspillinger. Vennerød og Ording hadde for øvrig fått dansk manussujett til sin egen komedie Millionær for en aften (1960). De danske filmene Støv på hjernen (1960) og Det støver stadig (1962 – etter Sønner av Norge) ble store suksesser for tidens danske lystspillstjerner, som Dirch Passer og Helle Virkner.
Etter denne rekken av komediesuksesser regisserte Vennerød bare én film til, det mer ambisiøse narkotikadramaet Himmel og helvete (1969). Denne filmen kom i en merkelig brytningstid mellom den gode, gamle norske filmkomedien og den saklig samfunnskritiske filmsjangeren som kom til å dominere 1970-årene. Filmen lyktes verken hos kritikere eller publikum, og Vennerød vendte etter dette tilbake til produsent- og produksjonsledervirksomheten. Hans filmselskap Contact Film leverte nye produksjoner også i 1970-årene, som Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Gråt elskede mann! (1971) og Crash! (1974). I 1979 var han produksjonsleder for Erik Solbakkens film Rallarblod, og tidlig i 1980-årene for sin sønn Petter Vennerøds og Svend Wams Liv & død (1980) og Julia, Julia (1981).
Øyvind Vennerød tilhørte en generasjon filmarbeidere som hadde et nøkternt forhold til mediets muligheter, de kunstneriske vyer og sitt eget arbeid. Til ukebladet Alle Kvinner fortalte han 1961: “Jeg har alltid fulgt hver eneste film – teknisk – helt frem til lerretet. Jeg har brukt øyne og ører. Jeg har sittet i klippebordet og fulgt med. Rekruttskolen er den eneste veien, som De vet.”