Øystein Rottem

Litteraturviter og -kritiker. Foreldre: Sverre Bernhardsen Rottem (1921–) og syerske Solveig Terese Hassel (1921–2002). Gift 1) 4.7.1969 med lektor Gerd Synnøve Vigeland (19.4.1946–), datter av sogneprest Sverre Rojahn Vigeland (1899–1983) og Johanna Maria Theil (1913–91), ekteskapet oppløst 1989; 2) 26.10.1991 med cand.scient. Bente Findling-Nielsen (24.6.1950–), datter av meierist Aage Nielsen (1916–) og kontorassistent Birthe Findling (1924–).

Øystein Rottem var i de siste 20 år av sin levetid Norges viktigste og mest autoritative litteraturkritiker, også etter at han i midten av 1980-årene slo seg ned i Danmark. Han var samtidig en typisk representant for sin generasjon, de såkalte 68-erne, og deres kulturelle og politiske verdisyn. For Øystein Rottem stod all litteratur i kontakt med sitt samfunn og sin samtid. For ham representerte litteraturen en holdning.

Rottem vokste opp som sønn av en enslig mor og kom til å tilbringe store deler av barndommen sammen med sine besteforeldre. Kontakten med de eldre generasjoner og oppveksten i et lite lokalsamfunn på trøndelagskysten var en kulturell og menneskelig ballast han med glede bar med seg gjennom resten av livet. Rottems menneskelige varme og sjenerøse væremåte var personlige kjennetegn som alle han kom i kontakt med vil huske. Og Øystein Rottem hadde en svært stor krets av venner og bekjente.

Øystein Rottem studerte filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.philol. 1976. De neste åtte årene var han tilknyttet Universitetet i Tromsø som stipendiat og amanuensis. 1985–91 innehadde han en stilling som norsklektor ved Københavns Universitet, og han ble boende i den danske hovedstaden livet ut, bare avbrutt av et gjesteprofessorat ved universitetet i Wien 1991–92.

Rottem produserte en lang rekke vitenskapelige artikler og avhandlinger; særlig bør hans arbeider om Knut Hamsuns forfatterskap fremheves, fra hovedfagsoppgaven Knut Hamsuns Landstrykere. En ideologikritisk analyse (omarbeidet til bok 1978) via biografien Knut Hamsun. Guddommelig galskap (1998) til Hamsun og fantasiens triumf (2002). Rottem var en fremstående litteraturforsker og bidrog til en rekke antologier om moderne litteraturteori. Samtidig var han en flittig lærebokforfatter, som skrev litteraturhistorier for både ungdomstrinnet og videregående skole. Han satt også i en årrekke som medlem av den norske juryen for Nordisk Råds litteraturpris.

Sin største leserkrets som litteraturhistoriker fikk nok Øystein Rottem med de tre bindene om norsk etterkrigslitteratur (1995–98) som fullførte Harald og Edvard Beyers storverk Norges litteraturhistorie. Her forente Rottem på suverent vis akademikerens vitenskapelige tyngde med formidlerens journalistiske letthet, gjennom tre svært omfattende bind. Samtidig visste han at han stilte seg selv lagelig til for hogg ved å vurdere og klassifisere forfattere som fremdeles stod midt i sin tid.

Det var innenfor den modernistiske og mentalitetshistoriske tradisjonen at Rottem hentet sine viktigste impulser som litteraturviter. Han var også inspirert av en klassisk, psykoanalytisk lesning, noe som ikke minst viste seg i biografien Sigurd Hoel. Et nærbilde (1991). Her kunne Rottem for alvor ta i bruk sin levende interesse for den sterke kulturradikale tradisjonen i norsk og skandinavisk litteratur og åndsliv, en tradisjon han nok så seg selv som en naturlig viderefører av.

Øystein Rottem tilbrakte sine viktigste år som litteraturkritiker i Dagbladet. Han hadde tidligere praktisert faget med stor sikkerhet i både Ny Tid og Arbeiderbladet, men det var gjennom to tiår (fra 1984) i Dagbladets spalter at han ble et begrep, en referanse og en autoritet. Selv om han var fagperson til fingerspissene, var lesningen for ham også et dypt personlig anliggende, og dette gav hans litteraturanmeldelser et helt særlig preg, der menneskelig nærhet var kombinert med like deler intellektuell refleksjon. Under det han skrev lå det alltid et sterkt ønske om å videreformidle sine opplevelser. Han kommuniserte med leseren, tok henne på alvor og inviterte henne med på sin egen erkjennelsesreise. Denne inkluderende rausheten er nok en viktig forklaring på den unike posisjon Rottem fikk som litteraturformidler.

Formidlingsgleden fikk han også tatt i bruk gjennom fire bøker i det sjangermessige grenselandet mellom litteraturhistorie, gastronomi og reiseguide som han utgav på 2000-tallet. Temaene strekker seg fra norske forfattere i kongens København via et litterært streiftog langs leia til Hurtigruten og tilbake til København og kulturtradisjonen rundt de av byens restauranter som har spesialisert seg på den store danske “frokost”. Disse siste bøkene er preget av faglig kunnskap og menneskelig klokskap. Skarpt sanset, men lunt formidlet; akkurat som mannen selv.

Rottem var hovedmedarbeider for nyere bokmålslitteratur i NBL2 da han i begynnelsen av 2000-tallet ble rammet av kreft, og han fortsatte å levere forfatterbiografier like til han døde i desember 2004.

Verker

    Bøker (et utvalg)

  • Knut Hamsuns Landstrykere. En ideologikritisk analyse, h.oppg. UiO 1976 (bokutg. 1978)
  • red. Søkelys på Knut Hamsuns 90-års diktning, 1979
  • red. 70-åra. Et tiår i norsk prosa, 1982
  • Dialog. Litteraturantologi og litteraturhistorie for ungdomstrinnet (sm.m. E. Bonde og B. E. Eriksen), 4 bd., 1987–89
  • Fantasiens tiår. Tekstens illusjoner og desillusjonens tekster. Et utvalg litteraturkritikk 1980–89, 1990
  • Sigurd Hoel. Et nærbilde, 1991
  • Litteraturhistorie for den videregående skolen, 1993 (rev. utg. 1999)
  • Impuls 1. Teoribok (sm.m. A. L. Berge, E. L. Næss og I. M. Stein), 1994 (rev. utg. 1997)
  • Norges litteraturhistorie, bd. 6: Fra Brekke til Mehren 1945–1965, 1995
  • LystLesninger. Åtte essays om kjønn og identitet i norsk litteratur, 1996
  • Hamsuns liv i bilder, 1996
  • Norges litteraturhistorie, bd. 7: Inn i medietidsalderen 1965–1980, 1997
  • Norges litteraturhistorie, bd. 8: Vår egen tid 1980–1998, 1998
  • medred. (for perioden 1920–45) i T. B. Eriksen og E. B. Johnsen (hovedred.): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, 1998
  • Spor. Teoribok VK I og VK II (sm.m. A. L. Berge), 1998 (rev. utg. 2003)
  • Knut Hamsun. Guddommelig galskap, 1998 (rev. utg. 2006)
  • Vårt København. Norske forfattere i Kongens by, 2000 (rev. utg. 2003)
  • Velbekomme – en smak av Norden (sm.m. O. Olsen, M. Brun og J. Frölich), 2001
  • Hurtigruta – en litterær reise, 2002
  • Hamsun og fantasiens triumf, 2002
  • Sild og snaps. 20 klassiske frokostrestauranter i København, 2003 (dansk utg. s.å.).

Kilder og litteratur

  • Dagbladets arkiv
  • den biografertes egne verker
  • N. M. Knutsen: “Øystein Rottem (1946–2004)”, i Nordlit 17, Tromsø 2005, s. 3–10
  • M: Bartnæs: “Øystein Rottem om Pan: person og påvirkning”, ibid., s. 65–84

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.