Ørnulf af Fjordene Salicath var en mann med mange talenter. Han var en begavet maler og meget musikalsk; han førte en sober penn, var en fremragende kokk og skrev bl.a. kokebøker. Han var dessuten en dyktig administrator og gjorde en betydelig innsats som primus motor i Kunstnerforeningen 1928–38 og som initiativtaker til opprettelsen av kunstnernes restaurant Blom i Oslo og et støttefond for norske kunstnere.
Navnet, Ørnulf af Fjordene, var forslag fra farens offiserskamerater ved Fjordene Bataljon på Vestlandet, inspirert også fra en av hovedpersonene i Ibsens skuespill Hærmændene paa Helgeland. Ørnulf ble født på fedrenegården Ingier i Ullensaker, vokste opp i Bergen, drog en tur til sjøs og begynte på Den kgl. Tegneskole 1903 for å bli arkitekt, men gikk snart over til malestudier. Vinteren 1906 var han elev av Kristian Zahrtmann i København, og han hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist 1907. Han fikk også undervisning av Hans Heyerdahl og Henrik Sørensen og bodde noen år i København, hvor han sammen med unge danske malere stiftet gruppen De 13 og ble nært knyttet til den danske kunstsamler og mesén Christian Tetzen Lund. 1911–12 studerte Salicath ved krokiskoler (tegneskoler) i Paris.
Allerede som meget ung malte Salicath bilder med et selvsikkert og rutinert håndlag. Han arbeidet med en rekke forskjellige motiver: landskap, interiører, genrebilder, stilleben, akter, komposisjoner med scener fra mytologien og Bibelen, som altertavlen til Melbu kirke 1925, og en rekke portretter, bl.a. flere ikke helt harmløse kunstnerportretter, både utført i olje og som treffende karikaturer. Han laget i tillegg gode tresnitt. I de tidlige bilder finner man spor av samtidige malere, som Edvard Munch, Henrik Lund, Bernhard Folkestad og Ludvig Karsten. Han eksperimenterte stadig og hadde stor produksjon, men holdt seg stort sett innen et naturalistisk formspråk, tidvis med impulser fra impresjonismen.
Ørnulf Salicath hadde imidlertid også mange andre interesser. Han var som ung en habil danser og i alle år en dyktig pianist, og han komponerte bl.a. en vals som orkesteret på Grand i Oslo spilte. I årene 1926–37 utgav han flere gode og lett kåserende kokebøker til hytte- og feriebruk, gjerne iblandet både vin- og mathistorie. Han forsynte Tidens Tegn med matoppskrifter, skrev i flere år kunstanmeldelser for Hamar Stiftstidende, holdt foredrag og leverte dessuten en rekke debattinnlegg til dagspressen for øvrig.
Salicath startet, og var i flere år en festglad og populær leder for, det årlige Kunstnerkarnevalet i Oslo. Da Oslo bystyre 1930 ville stenge kunstnernes bodega Blom, tok Salicath, som formann i Kunstnerforeningen, initiativet til å bygge Blom om til kunstnernes egen restaurant og utsmykke den med foreningens malerier, tegninger og våpenskjold, samt egne portretter. Overskuddet av driften skulle gå til understøttelsesfond for kunstnere og deres etterlatte, og i årenes løp ble betydelige summer delt ut i form av stipendier, lån og bidrag.
Salicaths store innsats for kunstnernes kår i hovedstaden, ved siden av en rekke øvrige tillitsverv i kunstnerorganisasjonene, gikk naturlig nok utover hans utvikling som bildende kunstner. “Kanskje jeg hadde funnet en mer spesiell uttrykksform, om jeg hadde hatt tid til å arbeide med det,” var et hjertesukk i de senere år.
Ørnulf Salicath var et selvfølgelig æresmedlem av Kunstnerforeningen, med storkors av Purpurnæseordenen, og ble 1950 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Under krigen var Salicath bosatt på og drev Tange gård på Ringsaker, deretter bodde han på gården Teigen i Vangsåsen og de siste år i Hamar, hvor han i alle år var en uvurderlig støtte for Hamar Kunstforening.